Debutroman til å miste pusten av
Denne debutboka er trolig årets beste roman.
«Den forbudte elven»
Chigozie Obioma Oversatt av Tone Formo Font
«Vi var fiskere.» Slik begynner debutboka til Chigozie Obioma. Romanen handler om fire unge brødre fra Vest-nigeria, og har allerede vunnet mange priser og blitt nominert til den prestisjetunge britiske Booker-prisen. Den er også oversatt til 24 språk. Det sier kanskje sitt.
Obioma beskriver livene til fire unge brødre som bor i den lille byen Akure. Faren jobber i Nigerias nasjonalbank, og blir forflyttet til en by et annet sted i landet. Han må pendle, og på den måten glipper det autoritære grepet han hadde om de fire guttene.
Brødrene sniker seg ut for å fiske i en mørk og myteomspunnet elv Omi-ala, hvor foreldrene har forbudt dem å gå. En dag møter de en «galning», nemlig Abulu. Mannen spår at femtenårige Ikenna skal bli drept av en av sine brødre. Det setter i gang en skjebnesvanger rekke av hendelser, som handler om hevn, hat og død.
Ved første øyekast er romanen en tragisk familiehistorie om å se inn i framtiden – og å tro på skjebnen. Den gale mannens profetier gjør at vennskapet og kjærligheten mellom de fire brødrene sakte ødelegges. Utfallet blir fatalt.
Boka minner om en gresk tragedie, hvor broren Ikenna er «helten» som går til grunne etter å ha hørt spådommen om sin død, og etter å ha gått imot farens vilje.
Forfatteren gjør et godt litterært grep når han blander moderne språk, med afrikansk muntlig fortellertradisjon. Han beskriver også både moren og faren, som bruker lignelser og historier for å få fram et poeng. Når de skal snakke om for eksempel politikk, må de slå over til engelsk, fordi deres tradisjonelle talemåte mangler de riktige uttrykkene.
Boka beskriver hvor sterkt overtroen stod i Nigeria på 90-tallet, og hvilke ødeleggelser det kunne dra med seg. Forfatteren fletter også inn politikk i boka. Og han skriver så tett om barndom at enhver kan kjenne seg igjen i de universelle følelsene man har rundt søsken, foreldre, vennskap og konflikt.