Kvin­ner sli­ter mest med ko

Kvin­ner sli­ter mer enn menn med kom­pli­sert sorg etter 22. juli-terroren, vi­ser en ny stu­die.

Faedrelandsvennen - - NYHETER - NTB

Stu­di­en of­fent­lig­gjort i Scan­di­na­vi­an Psycho­lo­gist, som ut­gis av Psy­ko­lo­gisk.no, vi­ser at man­ge etter­lat­te har slitt med kom­pli­sert sorg len­ge etter ter­ror­hen­del­sen på Utøya, men også at sor­gen for man­ge har av­tatt.

KVIN­NER SLI­TER MEST.

– Et av fun­ne­ne i den­ne del­stu­di­en er at kvin­ner had­de be­ty­de­lig fle­re mer sym­pto­mer på kom­pli­sert sorg enn menn, for­tel­ler pro­sjekt­le­der Ka­ri Dyre­grov, som er se­nior­fors­ker ved sen­ter for Krise­psy­ko­lo­gi.

Kjønns­for­skjel­ler i opp­git­te sym­pto­mer på sorg er kjent fra and­re stu­di­er om for ek­sem­pel krybbe­død, der mød­re har hatt ster­ke og mer kom­pli­ser­te sorg­re­ak­sjo­ner.

– Når vi snak­ker om kom­pli­sert sorg, me­ner vi en sterk, in­tens sorg som går ut­over 6 til 12 må­ne­der, som vi kan si er den nor­ma­le ti­den for in­tens sorg. Vi ser at man­ge menn er mer prag­ma­tis­ke i sitt for­hold til sor­gen, og at de går for­te­re ut i jobb

– Det be­tyr ikke at de ikke sør­ger, men at de tvin­ger seg til å ta opp liv­e­ne sine igjen. Fa­ren er at de leg­ger lokk på sor­gen hvis de går for fort fram, sier Dyre­grov.

MYE OFFENTLIGHET

Hun me­ner at den eks­tre­me vol­den og den sto­re medie­opp­merk­som­he­ten om 22. juli-terroren kan ha bi­dratt til at sor­gen frem­de­les er stor for man­ge.

– Me­die­ne kan ha vært med på å opp­rett­hol­de sorg og savn. De sør­gen­de har måt­tet for­hol­de seg til vel­dig mye i of­fent­lig­he­ten, som minne­sam­lin­ger, minne­ste­der og retts­sa­ke­ne. I til­legg til sin per­son­li­ge sorg, har de måt­tet for­hol­de seg til sam­fun­nets man­ge re­ak­sjo­ner og sta­di­ge medie­opp­slag.

Hun sier at man­ge som har øns­ket å skjer­me seg fra de­tal­jer, ikke har klart det.

– Når na­bo­en vet mer om hvor­dan bar­net ditt ble drept, fø­ler man seg kan­skje tvun­get til å få mer in­for­ma­sjon selv enn hva man egent­lig øns­ket. Det kan for­len­ge sor­gen og gjø­re den vans­ke­li­ge­re å hånd­te­re, sier Dyre­grov.

VANS­KE­LIG å MÅLE

Et over­ras­ken­de funn i del­stu­di­en er at so­si­al støt­te ikke så ut til å ha noen be­skyt­ten­de ef­fekt mot sym­pto­mer på kom­pli­sert sorg.

– Tra­di­sjo­nelt har man an­tatt at so­si­al støt­te er vik­tig for å mest­re sorg, men i den­ne stu­di­en ser ikke so­si­al støt­te til å ha en sterk ef­fekt på gra­den av opp­levd sorg, sier Dyre­grov.

Hun un­der­stre­ker at det er snakk om kom­pli­sert sorg, en sorg som kan være så vans­ke­lig at in­gen­ting hjel­per.

Dyre­grov tror imid­ler­tid fort­satt at det so­si­al støtte­nett­ver­ket er vel­dig vik­tig

– Jeg tror pro­ble­met er at vi ikke kla­rer å måle den so­sia­le støt­ten. Det er også en ut­ford­ring at det ikke fin­nes en en­het­lig for­stå­el­se av hva so­si­al støt­te er.

KAN OPPFATTES ULIKT

Dyre­grov un­der­stre­ker også at sam­me type støt­te kan oppfattes helt ulikt av to men­nes­ker.

– Nøy­ak­tig sam­me type støt­te kan opp­le­ves som bra av én etter­latt, mens en an­nen rea­ge­rer ne­ga­tivt på det. Det kan skyl­des ulik re­la­sjon til per­sonen som vil støt­te, el­ler ulik tolk­ning av støt­ten. Der­for er det vans­ke­lig å kart­leg­ge ef­fek­ten av det so­sia­le støtte­nett­ver­ket. Det­te er noe vi må stu­de­re nær­me­re, sier hun.

Dyre­grov un­der­stre­ker at det er vans­ke­lig å være støtte­per­son for en som har lang­va­rig og kom­pli­sert sorg.

– Det er der­for vik­tig at støtte­per­soner har tål­mo­dig­het, vi­ser sen­si­ti­vi­tet, og at de er på til­buds­si­den. At de vi­ser at de er der, for ek­sem­pel ved merke­da­ger og høy­ti­der, sier Dyre­grov.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.