40 års kamp er over
Kjøpmennene Ivar Mjåland (t.v.) og Rasmus Jon Tallaksen minnes parkeringsdebatten fra 1980-tallet med gru. Fredag åpnet p-huset på Torvet med 429 plasser. – Jeg har reist og sett mange anlegg i Europa, og dette er helt i toppen, mener Mjåland.
– Da de la ny brostein på Torvet ved byjubileet i 1991 tenkte jeg at nå blir det ikke noe parkeringsanlegg i min levetid, forteller Rasmus Jon Tallaksen til Fædrelandsvennen.
Den kjente kjøpmannen fra Markensgate har overlatt driften av klesforretningen fra 1908 til neste generasjon. Men sentrumspatrioten lever i beste velgående.
Fredagens uhøytidelige åpning fant 77-åringen såpass høytidelig at han trakk i findressen.
TØFFE TAK På 80-TALLET
Det er gått 40 år siden den høyreiste butikkeieren første gang tok til orde for å kurere byens parkeringsproblemer.
– Den som har jobbet lengst for dette anlegget er Rasmus Tallaksen. Da er det helt på sin plass at han får gleden av å klippe snora, sa daglig leder Jon Bjørgum i Torvparkering AS i det han ga saksen videre.
Om bystyredebatten var frisk i 2015, var det nok ikke mindre følelsesladet på 1980-tallet.
Den gang, som i dag, mente mange at byen manglet et sentralt, romslig parkeringsanlegg der kundene enkelt finner fram.
Fra 1984 var flere firmaer i sving med å utrede anlegget. I 1988 ble det så laget et forprosjekt for parkeringshus med 450 plasser under Øvre Torv. Men det strandet der.
Tallaksen var den gang formann i Kristiansand Handelsstandsforening, som siden ble Kvadraturforeningen. Det var ingen enkel, snarere umulig, jobb å samle troppene.
– Det var så mange kjipe kjøpmenn. De som holdt til nærmest Torvet ble med, men ikke de litt lenger unna, minnes pensjonis- ten, som nå har skutt inn én million fra egen lomme til Torvparkerings egenkapital på 30 millioner.
Ivar Mjåland (64) har tatt et større jafs, med drøyt 20 prosent.
– ET SAVN I ALLE år
Eiendomsinvestoren flyttet hjem fra studier i utlandet i 1979, og overtok geskjeften etter farens bortgang i 1981.
– Jeg kom rett inn i debatten, men var ikke så aktiv. Vi kjøpmenn har savnet dette i alle år, av hensyn til varehandelen. Med det var forstemmende å se hvordan debatten ble drept den gang, blant annet på grunn av avisen deres som var så sterkt imot, sier Mjåland til Fædrelandsvennen.
Hensynet til trærne i Wergelandsparken var et vektig argument i debatten.
– Man trengte ikke å ta livet av trærne, likevel ble det brukt som argument, sier Mjåland.
– Jeg uttalte at Wergelandsparken ikke var en hellig ku, og da dette ble overskriften i avisen bidro det til å drepe prosjektet, erkjenner Tallaksen.
En ting er de – naturlig nok – skjønt enige om, kobbelet av investorer og venner av anlegget som gikk befaring før snora ble klippet:
Det to etasjers anlegget under Øvre og Nedre Torv er blitt atskillig mer innbydende enn bilister flest er vant til.
– Det ble bedre enn jeg hadde trodd. Jeg har reist og sett mange anlegg i Europa, og dette er helt i toppen, mener Mjåland.
– SKIKKELIG IMPONERT
Og så er det stort, romslig og lyst. 230 meter langt, og søylefritt.
– Det er jo enormt. Jeg blir skikkelig imponert av hvordan de har gjennomført prosjektet. Jeg snakket med ham som planla anlegget på 80-tallet, og dette er opplagt blitt bedre, sier Rasmus Jon Tallaksen.
Etter at Jon Bjørgum og Ivar Mjåland med flere kjøpte opp kvartal 32 (Torvkvartalet, red. anm.) for 150 millioner kroner i 2004, ble det fart på planene om parkeringsanlegg igjen.
– Anlegget ville få glede av butikkene i kvartalet, og omvendt. Dette ble en selvforsterkende faktor i planleggingen, sier Mjåland.
– Hvor lang tid tar det før investeringen kaster av seg?
– Om det går 50 år og jeg ikke får pengene igjen, har det likevel vært riktig, svarer han.
– Jeg har ingen illusjoner om å se igjen pengene, sier Tallaksen.
– Men du får glede av det uansett, kvitterer kollegaen.