Her er en kir­ke­lig homo­pro­fe­ti

Vel­dig snart kom­mer Fri­kir­ken, pinse­ven­ner og Mi­sjons­kir­ken til å dis­ku­te­re vig­sel av ho­mo­fi­le så bi­bel­vers, preste­snip­per og fil­le­ne fy­ker.

Faedrelandsvennen - - MENING - Bjørn mar­kus­sen JOURNALIST bjorn.mar­kus­sen@fvn.no – 911 44 551

det spi­rer al­le­re­de fram. Mer­ker dere det ikke? » Slik ly­der det i den gam­le bi­bel­bo­ken. Si­ta­tet hand­ler over­hode ikke om ho­mo­fi­les ret­tig­he­ter, men kan sik­kert kom­me til å bli brukt når noen snart øns­ker gjen­nom­slag for at også Bap­tist­kir­ken og pinse­ven­ner – ak­ku­rat som Den nors­ke kir­ke - skal åpne for vig­sel av like­kjøn­ne­de. Man ta­ger de bi­bel­vers man ha­ver.

Ting skjer fort her nå. For ba­re to år si­den spur­te Fædre­lands­ven­nen lo­ka­le lede- re i tolv kirke­sam­funn uten­for Den nors­ke kir­ke om ho­mo­fi­le kan gif­te seg hos dem, el­ler om de har slik vig­sel oppe til re­ell vur­de­ring i noen for­mel­le fora.

In­gen av dem - ver­ken Mi­sjons­kir­ken, ad­ven­tis­ter el­ler noen av de and­re, var åpne for vig­sel av like­kjøn­ne­de, og in­gen av dem dis­ku­ter­te det hel­ler. Ikke for­melt. Sa de. Den gan­gen. E n av dem som svar­te, var pres­ten i Den or­to­dok­se kir­ke i Greip­stad. Han he­ter Chris­to­foros Schuff. For 12 da­ger si­den fikk han spar­ken for­di han blant an­net er åpen for at like­kjøn­ne­de kan leve sam­men i ek­te­skap. Skjønt «spar­ken» – de snak­ker vel ikke sånn. Etter at Schuff ble « av­skje­di­get » i et møte med bis­ko­pen for­ri­ge man­dag, sa han til Fædre­lands­ven­nen at « mø­tet med bis­ko­pen i Pa­ris var li­ke­vel fint. Jeg ble møtt med kjær­lig­het og re­spekt, og vi lov­te å be for hver­and­re ».

Selv­føl­ge­lig dis­ku­te­rer også or­to­dok­se krist­ne uli­ke ho­mo­fili­spørs­mål når de mø­tes over en kopp te, men det er ab­so­lutt in­gen grunn til å tro at de or­to­dok­se er nes­te menn ut til å åpne for vig­sel av like­kjøn­ne­de. Hvis en slik end­ring noen gang skjer der i går­den, vil de være blant de sis­te. Ak­ku­rat slik de - og for ek­sem­pel Den ka­tols­ke kir­ke – plei­er når etis­ke stand­punkt end­res. D et kan der­imot være ho­mo­fi­le i Me­to­dist­kir­ken som står for tur til å fei­re med kake. For to år si­den sa pres­ten i Kris­tian­sand Me­to­dist­kir­ke, Solveig Skaa­ra, at in­gen av de­res for­mel­le fora vur­der­te å åpne for vig­sel av ho­mo­fi­le. Nå kun­ne hun ikke svart det sam­me. I Me­to­dist­kir­kens kirke­blad, Bro­byg­ge­ren, og på me­to­dis­te­nes nett­si­der leg­ges det nem­lig ikke skjul på at den­ne sa­ken nå dis­ku­te­res friskt og re­elt både her i lan­det og opp til det øvers­te in­ter­na­sjo­na­le or­ga­net, Ge­ne­ral­kon­fe­ran­sen. Så frisk er de­bat­ten, at Me­to­dist­kir­kens le­de­re ak­ku­rat nå le­ter nok­så for­tvi­let etter et el­ler an­net som kan hind­re at kirke­sam­fun­net split­tes i to. El­ler tre.

Er du lei hele ho­mo­fili­sa­ken, sa du? Da er det in­gen trøst å få, for etter noen ti­års de­batt i Den nors­ke kir­ke, har dis­ku­sjo­ne­ne i man­ge and­re kirke­sam­funn – både i Nor­ge og in­ter­na­sjo­nalt – så vidt be­gynt. Og en del av dem sa­ken gjel­der – ho­mo­fi- le i Russ­land, Tan­za­nia el­ler Saudi-ara­bia for ek­sem­pel, er ikke lei de­bat­ten. Fle­re av dem er rik­tig­nok liv­red­de. Liv­red­de for å si noe. Liv­red­de for å bli av­slørt. L itt mer Nor­ge: I Kris­tian­sand har leder av fel­les­møte-ko­mi­te­en, fri­kirke­pas­tor Rune To­bias­sen, gjort det klart at for­kyn­ne­re som er åpne for vig­sel av ho­mo­fi­le ikke kan ta­le i Fel­les­mø­te­ne. Men kun et skikkelig un­der kan hind­re at To­bias­sen og hans kol­le­ger om kort tid vil dis­ku­te­re om Fri­kir­ken skal føl­ge etter Den nors­ke kir­ke – ak­ku­rat slik de gjor­de i kvinne­prest­sa­ken.

I fe­bru­ar kun­ne Fædre­lands­ven­nen for­tel­le at pinse­be­ve­gel­sens ho­ved­kvar­ter i Oslo har ad­vart pinse­me­nig­he­te­ne mot at pres­ter som vil vie ho­mo­fi­le skal få slip­pe til hos dem. Fi­ladel­fia i Kris­tian­sand støt­ter ad­vars­le­ne.

Da tok det kort tid før en av pinse­be­ve­gel­sens pro­fi­ler, teo­logi­pro­fes­sor Ter­je He­ger­tun, opp­ford­ret sine pinse­ven­ner til å for­be­re­de seg på uenig­het i det­te spørs­må­let. I be­ve­gel­sens eget or­gan, Kor­sets Sei­er, skrev He­ger­tun at også de må kun­ne dis­ku­te­re det­te uten at noen skal være redd for å si hva de me­ner. Straks etter vis­te avi­sen Da­gen at enig­he­ten blant pinse­ven­ne­ne for lengst har slått so­li­de sprek­ker. Det en­kel­te pinse­le­de­re er åpne for, av­vi­ses kon­tant av and­re. Bang. De­bat­ten er i gang. E n tren­ger ikke dok­tor­grad for å opp­da­ge at etis­ke stand­punkt end­res sak­te­re i uli­ke fri­kirke­sam­funn enn i Den nors­ke kir­ke. Det hol­der med søn­dags­sko­le. Men også fors­ke­re be­kref­ter tempo­for­skjel­le­ne. In­gunn Fol­ke­stad Breistein, fors­ke­ren som selv til­hø­rer Mi­sjons­kir­ken og som er rek­tor ved Ans­gar Teo­lo­gis­ke Høy­sko­le i Kris­tian­sand, sier at « det skyl­des an­ta­ke­lig at Den nors­ke kir­ke har vært en stat­lig kir­ke - og der­med blitt ty­de­li­ge­re eks­po­nert for de ge­ne­rel­le sam­funns­end­rin­ge­ne enn fri­kir­ke­ne. De fri­kir­ke­li­ge er ikke vant til sam­me krav til åpen­het fra pres­se og an­nen of­fent­lig­het. »

Den nors­ke kir­ke har ikke hatt noe valg. Når de er un­der­lagt Of­fent­lig­hets­lo­ven, må de – i mot­set­ning til de and­re - ta både kre­ven­de de­bat­ter og skit­ten­tøys­vask med pres­se og of­fent­lig­het på til­hø­rer­ben­ken. Der­med har de også blitt ut­satt for åpen re­li­gions­kri­tikk fra stor­sam­fun­net, mens kir­ker uten­for Den nors­ke kir­ke stort sett har gått un­der ra­da­ren. Helt til nå. Og for kon­ser­va­ti­ve le­de­re blant de lav­kir­ke­li­ge, har det vært en­kelt å par­ke­re til­løp til in­ter­ne ho­mo­de­bat­ter. Helt til nå. M en stopp litt her. Det står ikke i den­ne kom­men­ta­ren at re­sul­ta­tet av dis­se de­bat­te­ne i Fri­kir­ken, blant me­to­dis­ter og Mi­sjons­kir­ken blir at de åp­ner for vig­sel av like­kjøn­ne­de. For hvem kjen­ner ut­fal­let? Vår­her­re vet, sier noen. And­re vet ba­re at dis­ku­sjo­ne­ne kom­mer – og at de blir fris­ke, sær­lig hvis de blir ær­li­ge.

Og stopp litt til: Den som står på av­stand og sy­nes det er ufor­ståe­lig og nes­ten ko­misk at me­nings­bryt­nin­ger om like­kjøn­net ek­te­skap er så kre­ven­de for man­ge krist­ne, kan lete fram em­pa­ti­en. For en del krist­ne er nem­lig gu­den de tror på like re­ell som tyngde­kraf­ten el­ler kjær­lig­he­ten. Når de nå er ueni­ge om ho­mo­filt ek­te­skap, fin­ner du skik­ke­li­ge men­nes­ker på beg­ge fron­ter i de­bat­ten som ær­lig for­sø­ker å ar­gu­men­te­re i tråd med det de opp­fat­ter som

den­ne gu­dens vil­je. Der­for blir det så vik­tig for dem. Og vans­ke­lig. Skjøn­ner du? T il slutt. Når nå ho­mo­fi­le og les­bis­ke mus­li­mer vå­ger å for­tel­le of­fent­lig om li­vet sitt og sin sek­su­el­le ori­en­te­ring, blir også ima­mer og and­re mus­lims­ke le­de­re nødt til å åpne for teo­lo­gisk dia­log om den dele av li­vet. Jo­da, det fin­nes re­gi­mer og mus­li­mer som fort­satt vil meie ned alt som kan min­ne om li­be­ra­li­se­ring og ny­tenk­ning. Men det fin­nes også mus­lims­ke le­de­re som har mot og kraft til å la teo­lo­gi­en tes­tes, dis­ku­te­res og ut­vik­les.

Over­skrif­ten på den­ne kom­men­ta­ren er for­res­ten mis­vi­sen­de. Fryk­te­lig mis­vi­sen­de. For på Wiki­pe­dia står det at pro­fe­ti­er er «bud­skap som kom­mer fra en pro­fet, tals­mann el­ler ån­de­lig in­spi­rert bud­bæ­rer, og som ofte om­hand­ler fram­ti­da» . Den­ne ar­tik­ke­len er ab­so­lutt ikke skre­vet av en pro­fet, tals­mann el­ler ån­de­lig in­spi­rert bud­bæ­rer. Langt i fra. Og kom­men­ta­ren om­hand­ler hel­ler ikke fram­ti­da. Men nå­ti­da. Mer­ker dere det ikke?

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.