P-avgift på kjøpesentre

En del ordførere vil ha parkeringsavgift ved private kjøpesentre.

●● Begrunnelsen er at «biler som benytter private parkeringsplasser, belaster vegnettet og infrastruktur like mye som biler som står på avgiftsbelagte offentlige plasser.»

Det er en tankegang som dessverre føyer seg inn i en lite ærerik politikerhistorie. For hvor mange ganger skal vi betale for «vegnettet og infrastruktur»? Veiavgiften ble i sin tid innført for å finansiere veibygging, men pengene er gått i det store sluket og bidrar til statsbudsjettet med omtrent det dobbelte av det som har vært brukt til veibygging. I andre sammenhenger ville det i det minste blitt kalt uryddig økonomiforvaltning.. – Det er for øvrig det samme som har skjedd med Co2-avgiften. Navnet «Co2-avgift» er bare en hvitvasking av enda en tilleggsskatt: Man satte et politisk korrekt navn på en politisk ukorrekt avgift for at den skulle være lettere for publikum å sluke.

Men siden man ikke benyttet veipengene til å bygge veier for, måtte man finne på en annen måte. Slik fikk vi bompengene. I begynnelsen var det en forutsetning at det fantes alternative ruter slik at publikum kunne velge betaling for bedre vei eller gratis på dårligere. Den gangen visste politikerne at fremkommelighet var et offentlig ansvar til beste for landet. Nå har de innsett at fremkommelighet er en praktisk nødvendighet, som det derfor er mulig å melke enda mer avgiftskroner ut av. Derfor belastes nå også alternativene gjerne med bompenger slik at de som velger disse, tvinges til å betale for en tjeneste de ikke benytter. - I andre sammenhenger kalles dette for snylting.

I våre dager er bompenger blitt en farsott som er sprunget fullstendig løpsk, og bompengene brukes i stadig større grad også til andre formål en veibygging. For eksempel til å finansiere kollektivtrafikk, eller tvinge