Et styk­ke uten­for all­far­vei

Faedrelandsvennen - - KULTUR - RUNE SLYNGSTAD

Den­ne kvin­tet­ten har nep­pe tenkt at nå skal vi lage hit­lå­ter. De gjør som de selv vil med det re­sul­tat at de ikke kom­mu­ni­se­rer godt nok.

Med nav­net Bal­lon­ger og Sjam­pan­je kan man ten­ke seg at det­te er et par­ty­band. Slik er det de­fi­ni­tivt ikke. I ste­det ut­fors­ker de noen av pro­g­rock­ens mu­lig­he­ter mens res­ten hol­des in­nen­for pop­rock-sjan­ge­ren. Kjetil Han­sen Ryn­ning fra Kris­tian­sand syn­ger på sin dia­lekt. Det er ikke så mye sang her, men nok til at Ryn­ning set­ter sitt preg på de­ler av noen av lå­te­ne.

Ban­det har base i Oslo. De har gitt ut en sing­le før. Det­te er en EP med fi­re lå­ter. Tre av dem va­rer mel­lom sju og ni mi­nut­ter. Den førs­te er kort, en in­stru­men­tallåt kalt «Furo­re». Den frem­står som en for­smak og in­tro­duk­sjon, selv om den ikke lig­ner sær­lig mye på res­ten. Men den­ne jazz­rock-lå­ten for­tel­ler i alle fall at ban­det kan spil­le. Der­et­ter kom­mer tit­tel­kut­tet; en litt de­spe­rat låt om det å være ube­ty­de­lig.

Først har den i seg drøyt to mi­nut­ter med streit pop­rock. Så kom­mer en smek­ten­de over­gang som fø­rer lyt­te­ren inn i en pro­g­rock­sfæ­re. Litt Pink Floyd er det lett å ten­ke. Vo­ka­len kom­mer til­ba­ke, før det hele av­slut­tes med en mek­tig av­slut­ning. Den sju mi­nut­ter lan­ge «Pi­de­stall» er ikke så verst, mens «Alt kan re­pa­re­res» er litt tung og ned­på. To­talt sett tror jeg det blir vans­ke­lig for Bal­lon­ger og Sja­mapnje å nå uten­for venne­kret­sen med det­te. For det­te er i over­kant for inn­ad­vendt og sært.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.