Ørekyte erobrar Otra
Den svartelista ørekyta spreier seg i Otra og vil snart ha erobra vassdraget heilt ned til Kristiansand. Helst skulle fisken vore utrydda frå elva, men ingen veit korleis ufisken skal stoppast. Ørekyte kan spreie parasittar og konkurrerer om den same mate
– Vi prøvde å fiske den opp, men det var utan resultat. Vi tok opp fleire hundre kilo, opptil 800 liter på eit år, men det var heilt nyttelaust. Det var like mykje igjen av den, seier Toralv Andersen som er busett på Rysstad.
Otravassdraget er ein av stadene der framande artar trugar etablerte fiskeartar som aure og laks. Der har den framande arten ørekyte breidd seg i vassdraget. Dette er ein svartelista art som aller helst skulle vore utrydda frå Otra.
– Denne kom hit på grunn av at nokon har brukt den som levande agn. Annan forklaring finst ikkje. Så har dei kanskje kasta uti dei fiskane dei ikkje fekk brukt og dermed har fisken formert seg, seier Andersen.
For nokre år sidan gjekk grunneigarar langs Otra saman og organiserte ei oppfisking av småfisken. Men det dabba gradvis av då ein såg at det ikkje har nokon effekt. For fire–fem år sidan gav dei opp. Når Toralv Andersen og Tor Moseid trekker ei ruse med ørekyte ved Sandnes sør for Valle, er det for å vise Fædrelandsvennen korleis den ser ut.
VIL SPREIE SEG
Fylkesmannen har laga planar for korleis ein kan stanse framveksten av svartelista artar i Ag- der. Nyleg vart planen for VestAgder publisert. Dette er dyr og plantar som ikkje høyrer heime i Agder og som kan ta over inn- sjøar, hav og landskap. Uønska planter kan ein sprøyte og luke bort. Det same kan ein ikkje gjere med fisk.
– Vi har ingen fornuftige metodar for å stanse den. Har du ein hofisk og ein han-fisk så har du spreiinga, seier Frode Kroglund, seniorrådgjevar hjå fylkesmannen i Aust- og Vest-agder.
Nokre stader er det brukt rotenon for å reinske vassdrag, men det er gjerne på korte strekk. Det er nyttelaust i eit langt vassdrag som Otra. Der kan også ørekyta lett stikke seg bort i ein sidebekk.
– Det er berre eit tidsspørsmål før ufisken er i heile Otra og den vil nå heilt ned til den lakseførande delen av vassdraget. Det er ikkje heldig, men det er dessverre vanskeleg å bli kvitt fisk som er sett ut, seier Kroglund.
FLEIRE PROBLEM
I tillegg til å følgje med på ørekyta, blir det nå også undersøkt også om gjedda er komen til Byglandsfjorden etter at ei gjedde vart funnen på land tidlegare i år.
Båe desse fiskane kan fortrenge andre artar. I Byglandsfjorden vil det gå ut over den sjeldne laksefisken bleke som berre finst her.
– Bleka vil ikkje bli utrydda, men dei framande artane kan øydeleggje veldig mykje. Ørekyta beiter på mykje av det same som bleka og auren. Den blir ein næringskonkurrent og det går ut over veksten til andre artar. Andre fiskar vert små og uinteres- sante som mat, seier Kroglund.
Han legg til at nokre stader lever ørekyta greitt saman med andre artar. Dette varierer frå stad til stad.
Ørekyta kan også vere bærar av parasittar. I deler av Otra er parasittane eit så stort problem at fisken ikkje er interessant som matfisk. Men det er usikkert kva rolle ørekyta har spelt for å spreie parasittane.
– Slik såg fisken ut før, seier Tor Moseid og viser fram eit bilete frå 1993 der auren har raudt kjøt.
– Men nå er det ingen som orkar å ete den lenger på grunn av parasittane. Du mister eigentleg matlysta før du rekk å legge den på steikepanna, seier han.