Som mam­ma så dat­ter

Emi­lie Hegh Arnt­zen (23) har vokst opp i hånd­ball­hal­len, og er dat­ter av Gjer­pen­t­re­ner Kjetil Arnt­zen og tid­li­ge­re kap­tein for kvinne­lands­la­get, Han­ne Hegh. Nå er hun klar for å nå top­pen med Vi­pers.

Faedrelandsvennen - - FORSIDE - TEKST: HENRIK GILL henrik.gill@fvn.no

Mam­ma Han­ne Hegh var kap­tein da «hånd­ball­jen­te­ne» erob­ret ver­den. Nå skal dat­te­ren Emi­lie Hegh Arnt­zen sky­te Vi­pers til topps.

Fædre­lands­ven­nen be­søk­te Emi­lie Hegh Arnt­zen hjem­me i Skien. Hun for­tel­ler om sine am­bi­sjo­ner på hånd­ball­ba­nen og sitt for­hold til mam­ma Han­ne Hegh, som sam­men med pap­pa har vært en vik­tig støtte­spil­ler.

– Jeg ser selv­føl­ge­lig vel­dig opp til for­eld­re­ne mine. Jeg er vel­dig stolt av det mam­ma har gjort, men mye av det skjed­de før min tid. Så der­for har jeg vel ald­ri vært så utro­lig in­ter­es­sert i det, til mam­ma sin sto­re for­tvi­lel­se, sier Hegh Arnt­zen lat­ter­mildt.

– Nei, hun har ald­ri sett noen av Vhs-ka­set­te­ne jeg har, leg­ger mam­ma Han­ne til, mens hun smi­ler.

– Men jeg fikk med meg alt etter hvert, og er vel­dig klar over det hun har opp­nådd. Det er im­po­ne­ren­de, sier Hegh Arnt­zen.

– ALL­TID SAM­ME SPØRS­MÅL

Hegh Arnt­zen de­bu­ter­te for Alands­la­get i 2014. Da hun be­gyn­te å gjø­re in­ter­vju­er etter kam­per var det all­tid det sam­me spørs­må­let som lot ven­te på seg.

– Un­der det førs­te året på lands­la­get, tror jeg ik­ke at det gikk et enes­te in­ter­vju uten at jeg fikk spørs­må­let: «Er mam­ma stolt nå?». Det er hun helt sik­kert, men ik­ke mer stolt enn de and­re mød­re­ne. Jeg har ald­ri fo­ku­sert på det­te selv, så det er mer de rundt, for­kla­rer hun.

Hun for­står li­ke­vel at det na­tur­lig­vis opp­står litt eks­tra opp­merk­som­het.

– Det er jo gans­ke unikt at jeg går ak­ku­rat den sam­me vei­en som mam­ma gjor­de, spe­si­elt på lands­la­get, me­ner Hegh Arnt­zen,

FAKTA

Emi­lie Hegh Arnt­zen Født:

Klubb: Tid­li­ge­re klub­ber:

● 1. ja­nu­ar 1994

● Vi­pers Kris­tian­sand

● Gjer­pen (-2014) , By­åsen (2014–17)

● A-lands­lags­kam­per/mål: 56/69

som står bok­ført med 56 lands­kam­per på A-lags­nivå.

– SKIKKELIG Déjà VU

Mam­ma Han­ne Hegh var kap­tein på kvinne­lands­la­get som be­gyn­te den utro­li­ge me­dal­je­san­kin­gen på 1980-tal­let. Hun står opp­ført med 202 lands­kam­per, og har bl.a. et Ol-sølv fra 1988 å vise til. Det at dat­te­ren går sam­me vei­en, er der­for eks­tra spe­si­elt.

– Det er jo litt kjipt at hun kom­mer til å slå meg på sta­ti­stik­ke­ne da, sier mam­ma Han­ne hu­mo­ris­tisk, før hun leg­ger til:

– Jeg sy­nes det er vel­dig gøy og spen­nen­de å føl­ge med på rei­sen til Emi­lie. Spe­si­elt si­den jeg får skikkelig déjà vu. Det var jo det kjek­kes­te jeg har vært med på, så hvis hun kan være med å opp­le­ve noe av det sam­me, så sy­nes jeg det er helt fan­tas­tisk. Men det vik­tigs­te er at hun selv er mo­ti­vert, at det er hun som vil.

– HAR MØTT UTFORDRINGER

Pap­pa til Hegh Arnz­ten, Kjetil Arnt­zen, har også både spilt og trent lag i elite­se­ri­en på herre­si­den. Da er det kan­skje ik­ke rart at 23-årin­gen voks­te opp i hånd-

ball­hal­len.

– Det var ik­ke å unn­gå å være i hal­len da jeg var li­ten. En­ten så var jeg med på tre­nin­ger med pap­pa, el­ler med mam­ma på sam­lin­ger, sier bak­spil­le­ren.

Men det har ik­ke all­tid vært enig­het blant alle par­ter når det kom­mer til hånd­bal­len, noe som har bydd på et par utfordringer.

– Det er ofte at det har blitt en li­ten kran­gel hvis vi ik­ke har vært eni­ge. De hjem­me vet jo vel­dig godt hva de snak­ker om, men noen gan­ger skul­le jeg bare øns­ke at de var eni­ge med meg, for­di jeg har jo følt at jeg kan hånd­ball vel så godt noen gan­ger, sier Hegh Arnt­zen og ler.

Det be­kref­ter mam­ma Han­ne: – Min størs­te ut­ford­ring har vært hvis Emi­lie har vært ir­ri­tert på f.eks. en klubb­tre­ner., som hun ik­ke har vært enig med. Jeg kan noen gan­ger ha vært enig med den­ne tre­ne­ren, men som mor tren­ger man å støt­te hen­ne, og ta hen­nes side, for­kla­rer hun.

HØYE FORVENTNINGER

Nå har Hegh Arnz­ten flyt­tet ned til Kris­tian­sand, og blir sam­bo­er med lag­venn­in­ne Ma­lin Au­ne. Først­nevn­te øns­ker å kjem­pe i top­pen med sin nye klubb.

– Vi har et kjempe­bra lag, og klub­ben sat­ser hardt. Jeg fø­ler det er vel­dig van­lig å sen­ke for­vent­nin­ge­ne, men jeg me­ner det blir litt feigt. Det er gans­ke åpen­bart at vi kom­mer til å kjem­pe i top­pen. Jeg hå­per vi kan gjø­re det bra, og går for topp­plas­se­ring i både se­rie­spill og cup, sier hun.

STO­RE AM­BI­SJO­NER

Hegh Arnt­zen er vel­dig for­nøyd med å spil­le på Vi­pers til høs­ten, og me­ner klub­ben pas­ser hen­ne bra.

– Jeg hå­per å ut­vik­le meg som hånd­ball­spil­ler i Vi­pers – det er et rik­tig skif­te for meg. Jeg øns­ker også å spil­le i ut­lan­det en dag, men det er ik­ke noe jeg stres­ser med nå. Det sto­re må­let på klubb­nivå er helt klart å vin­ne Cham­pions League. Jeg har også lyst til å vin­ne gull i OL med lands­la­get, i til­legg til EM og VM. Det var en helt syk opp­le­vel­se å være med sist gang, i Rio (bron­se), for­tel­ler hun.

FOTO: HENRIK GILL

Fædre­lands­ven­nen møt­te Emi­lie Hegh Arnt­zen og mam­ma Han­ne Hegh i de­res hjem i Skien. I bilde­bak­grun­nen ser vi bl.a. Ska­gerak Are­na og Skien sen­trum.

FOTO: NTB SCANPIX

Emi­lie Hegh Arnt­zen jub­ler for sco­ring un­der EM i Sve­ri­ge 2016.

FOTO: NTB SCANPIX

Han­ne Hegh fra sin stor­hets­tid på Nor­ges lands­lag.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.