Sann­het og ar­ro­gan­se

Faedrelandsvennen - - NÆRT - MARGUNN SERIGSTAD DAHLE, Første­lek­tor NLA Gim­le­kol­len

– Er det ik­ke ar­ro­gant å si at du har rett og and­re har feil? Spørs­må­let er en gjen­gan­ger på «Grill en kris­ten»-ar­ran­ge­ment, og der­med et selv­sagt valg når den fers­ke boka med sam­me navn be­ly­ser te­ma­et «Finnes sann­het?».

Det er ik­ke rart at spørs­må­let går igjen. Al­ter­na­ti­ve­ne på livs­syns­tor­get er man­ge, og stem­me­ne som sier at alle svar er like gyl­di­ge når det gjel­der tro, er høy­lyt­te. Der­med kan det hø­res ar­ro­gant ut å si at kris­ten tro er sann. At vi per­son­lig opp­le­ver at kris­ten tro gir me­ning og at Je­sus er sann­he­ten for oss, er ok. Men å si at Je­sus fak­tisk er Sann­he­ten og at han inn­byr alle til å kom­me til­ba­ke til vår Far ved å tro på seg, er ar­ro­gant i man­ges ører.

Her er det noe som skur­rer. For gir det me­ning å si at det å stå for noe, er ar­ro­gant? Å ut­tryk­ke seg på en ar­ro­gant måte, er noe an­net. Det er stikk i strid med å være sann­he­ten tro i kjær­lig­het, slik Bi­be­len opp­ford­rer til. Men hvis det å ha et stand­punkt er ar­ro­gant, for­svin­ner jo grunn­la­get for all sam­ta­le.

Det å hol­de noe for sant, er all­tid eks­klu­de­ren­de. Je­sus selv er ra­di­kalt eks­klu­siv i om­ta­len av seg selv. Sam­ti­dig er han ra­di­kalt in­klu­de­ren­de! Og Je­sus er på in­gen måte ar­ro­gant når han for­tel­ler men­nes­ker sann­he­ten. Han får in­gen til å føle seg mindre­ver­di­ge, men tar alle på al­vor – i sann kjær­lig­het.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.