Tempelhøyden og uroen

Årsaken til uroen på Tempelhøyden og muslimsk terror ellers i verden, sett fra et religiøst synspunkt:

Dagens fiendtligheter mellom arabere, kristne og jøder i Midtøsten kan forklares ved at hatet er en iboende disposisjon som oppstod for nesten 4000 år siden, ikke lenge etter at patriarken Abraham hadde brutt opp fra Ur i Kaldea i dagens Irak sammen med sin storfamilie. Da Abraham sto på terskelen til å gå inn i Kanaan og så utover landet som lå foran ham i sydvest, opprettet Jahve, hebreernes Gud, en betingelsesløs og ensidig pakt med den bibelske patriarken. Velsignelsene, som ble lovet etterkommerne etter ham og hans eneste ektefødte sønn, Isak, utløste hos andre bibelske personer: Hagar, Ismael, Esau, Moab og Amalek, sjalusi og misunnelse som ennå er merkbare.

Disse individene og deres etterkommere hatet fra første stund hebreerne intenst. Ettersom tiden gikk opptok hebreernes nabofolk i seg dette hatet, som, på 800-tallet e.kr. og utover, manifesterte seg i islam. Dens spydspiss går i dag under betegnelsen Jiihad. Nedslagsfeltet er først og fremst Israel og Midtøsten, men bevegelsens hat mot alt som lukter av jødisk og kristenmanns blod er merkbar i hele verden.

Hatet har 4000 år gamle røtter, og det er Jerusalem og episenteret, Tempelhøyden, som i dag er i fokus for Jihads glødende hat. Dette er nyttig å ha i bakhodet når Tempelhøyden i Jerusalem og muslimsk terror ellers i verden er i fokus i mediebildet.