Frustrert over formuesskatt
Odd Bjørn Rudlende betaler cirka 140.000 kroner i formuesskatt i året fordi han trygger bedriften sin. Hadde han heller bygd ekstravagant luksushjem for pengene, hadde han sluppet skatt.
Odd Bjørn Rudlende i Farsund mener formuesskatten straffer ham fordi han velger å beholde verdier i bedriften i stedet for å ta dem ut. Bedriftseieren håper dette blir valgkamptema.
– Nå må dette bli siste valgkamp hvor politikerne diskuterer formueskatt. Den diskriminerer norske eiere kontra utenlandske og den straffer oss som satser på næringsliv kontra personlig forbruk, sier Rudlende.
Han har invitert Fædrelandsvennen og Høyres stortingsrepresentanter i Vest-agder Ingunn Foss og Norunn Tveiten Benestad til fabrikklokalene på 3.000 kvadratmeter i Vanse for å vise konkrete eksempler på hvordan formuesskatten slår ut.
Faren startet Lista Treindustri i 1963. På 70-tallet fikk han ideen fra USA og ble en av landets første til å produsere leddporter.
I fjor omsatte bedriften med 12 ansatte for 32 millioner kroner. Eiere er Odd Bjørn Rudlende, mo- ren og søsteren.
Opp gjennom årene har nesten alt handlet om å skape en solid bedrift via selskapene Lista Treindustri AS og Rudlende Eiendom AS.
– Vi har ikke gjeld i banken. Vi har forsøkt å legge til side i gode år, slik at vi kan trygge og sikre arbeidsplassene og driften i dårlige år. Takken for denne ansvarligheten er at vi straffes med formuesskatt, sier Rudlende.
Må TAPPE BEDRIFTEN
Personlig har han en formue på 19 millioner kroner. 16 millioner stammer fra verdiene i bedriften. I fjor måtte han ut med 140.000 kroner i formueskatt.
For å betale den regningen for Rudlende, må bedriften gå med cirka 300.000 i overskudd.
Først kommer selskapsskatt på 23 prosent, deretter utbytteskatt på 28 prosent. For å ha nok til formuesskatten, må nesten 300.000 kroner ut av bedriften.
Rudlende sier formuesskatten tapper bedriften for kapital som kunne vært brukt til investeringer og nye arbeidsplasser.
KUNNE SLIPPE
Næringslivsmannen fra Lista skisserer andre eksempler:
– Hvis jeg tappet bedriften det jeg kunne, lot arbeidsplassene være sårbare og utrygge og heller økte mitt personlige forbruk kraftig, hadde jeg sluppet formuesskatt.
Hvis han for eksempel hadde flyttet de 16 millionene i bedrifts- formue over til en dyr og ekstravagant enebolig, ville han i praksis sluppet formueskatt - fordi bolig beskattes mye lavere enn formue i bedrift.
Rudlendes tredje eksempel på det han mener er urettferdighet og diskriminering av næringskapital, er slik:
– Når jeg betaler formuesskatt for én million kroner som står i bedriften, er det en million jeg aldri vil få tak i. Skal jeg ha den ut, kommer 28 prosent skatt. Egentlig er altså formuen på rundt 700.000 kroner. Hadde jeg heller kjøpt dyrt hus og hatt verdis- tigning der, hadde hele millionen sluppet både formuesskatt og annen skatt, sier han.
– HØYERE PERSONSKATT
Ingunn Foss og Norunn Tveiten Benestad nikker og synes det er uforståelig at formuer som står i bedrift skal skattlegges hardere enn andre formuer.
– Alle skal bidra til fellesskapet, men formuesskatten hindrer den omstillingen Norge sårt trenger. Vi kan ikke fortsette med å straffe lokale eiere som er seriøse og trygger bedriftene sine, sier de - og tror kamp mot formueskatten skal være med på å sikre valgseier.
– Sett heller opp personskatten. Den betaler jeg med glede, sier Rudlende, som særlig stusser over Senterpartiet.
– De er opptatt av norsk eierskap og lokalsamfunn. Da kan jeg ikke forstå at de vil opprettholde en skatt som favoriserer utenlandskeierskap og de store konsernene, sier han.