– Det er kult å få kort i postkassa
Med hele verden kun ett tasteklikk unna, velger folk fortsatt å skrive feriebrev på gamlemåten.
Digitaliseringen av samfunnet har ført til at det sendes mye mindre adressert post på gamlemåten. På 20 år har Posten Norge gått fra 1,8 milliarder til 800 millioner sendinger i året.
Til tross for at private brev og pakker bare står for fem prosent av dagens post, kan postbud landet over merke ferietider på kroppen.
– Det er nå det er post-tid, slår pressesjef i Posten Norge, John Echoff, fast.
Og det er det mange sørlendinger som gleder seg over.
EN TRADISJON TRO
I et gammelt, hvitt trehus i skippergata sitter Mette Bonde (46) og venter på sommerkort fra familien sin. Hun er en av mange sørlendinger som gleder seg over sommerposten.
Kanskje skal den eldgamle postluken hennes ta imot enda flere historier fra verden, allerede denne sommeren.
– Tenk så mange brev den har tatt imot. Kjærlighetshistorier vi aldri får høre noe om, sier hun.
Bonde har akkurat overtatt huset, og den gammeldagse postluken var en av de aller første tingene hun falt for.
Siden tallet på offentlig- og bedriftspost synker om sommeren, og privat post er en del av Posten Norge sin store statistikk, merkes ikke den økte, private sommerposten på statistikken.
Likevel kan Echoff bekrefte at det sendes mye mer privat post i jula og om sommeren enn ellers i året.
– Det merkes, slår han fast. Professor i kulturhistorie ved UIO, Knut Hermundstad Aukrust, tror dette kan skyldes gamle tradisjoner.
– Postkort er knyttet til fortid og nostalgi, slår han fast.
EN UTVIKLING
– Her merker vi at folk sender mer kort i ferier enn ellers, bekrefter Anne Lund Pedersen (57) som jobber på postkontoret i Kristiansand sentrum.
Der har hun jobbet siden 1990-tallet. Hun har sett utviklingen med egne øyne, men ikke så langt tilbake som Asbjørn Søreng (84).
– Da jeg var en sjømann, i riktig gamle dager, da brukte vi brev for å informere familien vår om alt det som skjedde, forteller han og legger til:
– Ikke bare ferieminner. 84-åringen savner de personlige, håndskrevne beskjedene. I dag får han sjeldent postkort fra familien, de ringes istedenfor.
– Til daglig bruker vi jo bare sosiale medier, det er det som er vanlig, sier Ane Øvrevik (23).
Søskenparet, Eline (24) og Andrea Breivik (23), er enige med venninnen deres.
Likevel sender de sommerkort når de er i utlandet.
– Nå er det jo veldig spesielt og personlig når du får noe håndskrevet, sier de og forteller at de blir glade hvis de finner et feriekort i postkassen.
– Da har faktisk en person gjort en innsats for å sende meg noe helt spesielt, sier Ane.
Jentene er bestemte, de vil være med på å holde postkorttradisjonene ved like.
Skal dere sende et kort i år, da? – Det er mye mulig det, sier Andrea med et smil.
Professor Aukrust understreker de unges forklaring rundt det å sende gammeldagse kort, i en ellers moderne verden.
– Når folk bestemmer seg for å skrive et kort, må de kjøpe kortet, sette seg ned for å skrive det, finne frimerke og huske å poste det. Det er ikke som å sende en rask SMS, eller oppdatere sosiale medier, sier han og fortsetter:
– Folk setter pris på å få et feriekort, fordi de vet at det ligger omtanke bak det.