Partiledernavnet fenger ingen
Vil man gi barnet sitt et unikt navn, gå for et partiledernavn. Det får lille Erna, Siv, Rasmus, Knut Arild, Trygve eller til og med Jonas trolig ha i fred.
Heller ikke Trine, Bjørnar eller Audun har stått høyt i kurs de siste årene, hvis man ser på tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
– Det vi kan si ganske sikkert, er at ingen av dagens norske partiledere ser ut til å ha bidratt til å øke populariteten til navnet sitt over tid, sier navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen til NTB.
Navnetrender går opp og ned i lange bølger med intervaller på rundt 100 år eller mer. Flere av fornavnene var allerede langt nede eller på vei ut av bruk da dagens partiledere inntok rampelyset, og noen fornavn ser ut til å ha fått en ekstra dytt nedover når de kunne knyttes til en toppolitiker.
UNDER SPERREGRENSEN
Fornavnet til statsminister Solberg (H) hadde sin storhetstid for rundt 100 år siden og har ligget på bunn i nesten en generasjon. Fire eller flere babyer må få navnet for at det skal havne i navnestatistikken for et år. Erna har bare kommet seg over den sperregrensen to ganger de siste 20 årene. Det til tross for at Erna er et tostavelses jentenavn som slutter på a, noe som har vært svært trendy i mer enn ti år.
Heller ikke Siv gjør det så bra. Navnet var på topp i 1967, så gikk det nedover. De fire årene før Siv Jensen ble parlamentarisk leder i Frp i 2005, hadde navnet et lite oppsving, men etter det har også Siv slitt med å holde seg over fire nye Siv-er i året.
– Det kom et lite hopp da hun ble kjent rundt år 2000, kanskje var hun et friskt pust, men navnet falt igjen parallelt med at Siv Jensen ble leder av flere slag, knyttet til mer alvor, sier Utne.
U-SVING
Jonas Gahr Støre (Ap) og Rasmus Hansson (MDG) skiller seg ut ved at navnene deres var på vei opp da de begynte å bli profilert i mediene. Jonas-navnet hadde gjort det bra i flere år, og kunne fortsatt med det. Da Støre ble utenriksminister i 2005, fikk han kallenavnet Super-jonas. I 2006 fikk 562 babyer navnet Jonas, det høyeste noen gang. Men så ble det uventet mye mindre populært, og på ti år sank antall nyfødte Jonas-er med 42 prosent, til 324 i 2016.
– Det falt jo veldig, faktisk mistenkelig brått, sier Utne.
Navnet Rasmus lå nede fra begynnelsen av 1970-tallet og steg sakte, men sikkert til 2000-tallet, da bruken tok av. I 2009 kom ny rekord: 57 nye Rasmus-er på ett år.
– Dette er et typisk tradisjonsnavn og kunne ventes å gå videre oppover. Men, som med Jonas snudde det og gikk fort ned i stedet, sier Utne.
I løpet av sju år er antall nyfødte Rasmus-er redusert til en tredel, 19 stykker i 2016, tilbake på nivå med begynnelsen av 1980-tallet.
STABILT FOR TRYGVE
Sp-leder Slagsvold Vedum ser ikke ut til å ha en umiddelbar effekt på folks valg av navnet Trygve.
– Vi kunne hatt en Jonas-ras- mus-utvikling, men det har i hvert fall ikke hatt noen negativ effekt på Trygve at politikeren ble kjent. Det er interessant fordi han i likhet med de to andre er tydelig profilert i mediene, sier Utne.
Antall nyfødte som blir kalt Trygve har ligget mellom 50 og 30 per år i nesten 50 år.
NORDISK
Ruth Vatvedt Fjeld er professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo og mener omtale av politikere ved fornavn kan ha noe å si for folks forhold til navnet og assosiasjoner, bevisst eller underbevisst.
– Navnet skjemmer ingen, men noen skjemmer kanskje navnet? Den nordiske modellen med et ideal om likeverdighet har uansett hatt mye å si for at vi nå omtaler politikere ved fornavn, sier hun.
En titt på statsministre siden 1980-tallet viser at også deres navn har gått ned i bruk, men alle følger en utvikling som ventet, kanskje med unntak av Jens, som har hatt et oppsving i 2016. Gro og Kåre har for øvrig vært på vei nedover siden henholdsvis 1970-tallet og 1930-tallet og ligger fremdeles svært lavt.