Hva er en fa­mi­lie, egent­lig?

Når søsk­ne­nes 70 år gam­le for­eld­re skil­ler seg, blir det en ka­ta­ly­sa­tor for opp­gjør rundt egne livs­valg.

Faedrelandsvennen - - KULTUR - TORBORG IGLAND

En mo­der­ne fa­mi­lie

Hel­ga Flat­land Asche­houg

Tre voks­ne søs­ken opp­le­ver at de­res gam­le for­eld­re går fra hver­and­re. For Liv, som le­ver i et sta­bilt ek­te­skap, går ver­den i styk­ker. Den yng­re søs­te­ren, El­len, er opp­tatt av egne pro­ble­mer, hun er 38 og blir ikke gra­vid. Hå­kon, den yngs­te, av­vi­ser ide­en om å for­plik­te seg til én og er til­syne­la­ten­de ube­rørt.

«En mo­der­ne fa­mi­lie» er pris­be­løn­te Hel­ga Flat­lands fem­te ro­man for voks­ne. Bo­ka, som dy­pest sett hand­ler om hva en fa­mi­lie er, er delt inn i fem. Vi mø­ter først Liv, så El­len – de får beg­ge or­det to gan­ger hver – mens sis­te ka­pit­tel er skre­vet fra Hå­kons syns­vin­kel.

Dra­ma­tik­ken i våre van­li­ge liv, dy­na­mik­ken i re­la­sjo­ne­ne og hvor­dan en skils­mis­se kan ryk­ke oss ut av po­si­sjon, er be­skre­vet med stor øm­het, far­ge og frisk­het. Det er en al­vor­lig, men ikke sen­ti­men­tal, un­der­tone i bo­ka, og mye gjen­kjen­nel­se. Det mel­lom­men­nes­ke­li­ge er godt ob­ser­vert og pre­sist for­mu­lert.

Som når Liv imøte­går søs­te­ren, som me­ner at for­eld­re­ne «ald­ri var sær­lig nære», og min­ner om at kjær­lig­he­ten kan kom­me til ut­trykk på man­ge vis; «...alle de små tin­ge­ne de all­tid hus­ker og gjør for hver­and­re, alt det prak­tis­ke, mam­ma som set­ter frem den lil­le kop­pen med varm melk til pap­pa hver mor­gen, pap­pa som set­ter på var­men i mam­mas bil når han går på jobb ...». Og så inn­ser Liv at El­len ikke for­står, for­di hun ikke els­ker på den må­ten, hun mang­ler «alt det sto­re» som lig­ger mel­lom li­den­skap og like­gyl­dig­het.

«En mo­der­ne fa­mi­lie» har man­ge kva­li­te­ter, blant an­net trer ka­rak­te­re­ne ty­de­lig fram, som per­soner å en­ga­sje­re seg i og tro på. Det som dess­ver­re trek­ker noe ned, er sis­te del.

Hå­kon er in­ter­es­sant, ikke minst som et speil for de and­re ka­rak­te­re­ne, og jeg skul­le der­for gjer­ne sett den­ne de­len få enda bed­re plass. Slik det er nå, kom­mer et vende­punkt og en av­gjø­ren­de ut­vik­ling av ka­rak­te­ren, før den har ruk­ket å set­te seg or­dent­lig. Det blir litt for lite til å være opp­brud­dets mot­svar og his­to­ri­ens pa­ra­doks.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.