Bok­sta­ve­ne som makt­sym­bo­ler

Faedrelandsvennen - - KULTUR - ALF KJETIL IGLAND

SAKPROSA/HIS­TO­RIE Bok­sta­ve­ne i histo­ri­en

Øy­vin Ran­nem Press

De gro­tes­ke skrift­ty­pe­ne er ret­te uten pynt av noe slag, mens an­tik­va­skrif­te­ne har litt pynt på en­de­ne (se­rif­fer). Et ek­sem­pel på de sis­te er data­al­de­rens Ti­mes Ro­man.

Hvor­dan de uli­ke skrif­te­ne ble som de er, de­res les­bar­het, fag­his­to­rie og es­te­tikk, er grun­dig be­skre­vet av fors­ke­re i en om­fat­ten­de lit­te­ra­tur på fle­re språk. Men at det­te har med po­li­tisk, re­li­giøs og kul­tu­rell his­to­rie å gjø­re, har ikke vært like klart. Det er det per­spek­ti­vet ty­po­gra­fen og skrift­his­to­ri­ke­ren Øy­vin Ran­nem tar for seg i den­ne inn­holds­rike, vel­skrev­ne, vak­re, men kan­skje i over­kant de­tal­jer­te bo­ken.

Bok­sta­ver er mer enn for­mid­le­re av inn­hold, for­men er un­der­lig­gen­de bud­skap. Ran­nems his­to­ris­ke ler­ret, som spen­ner over to tu­sen år med Ro­ma som om­drei­nings­punkt, fra an­tik­kens Au­gus­tus til fa­scis­mens Mus- so­li­ni, vi­ser hvor­dan bok­sta­ve­ne skri­ver his­to­rie i dob­bel for­stand. Det er fa­sci­ne­ren­de å ha Ran­nem som vei­vi­ser gjen­nom bok­sta­ve­nes om­fat­ten­de ver­den.

Man­ge nord­menn har vand­ret i Ro­mas ga­ter og sett mang­fol­det av inn­skrif­ter på byg­nin­ger, mo­nu­men­ter, bro­er og så vi­de­re. Vi har stop­pet foran Pant­he­on med dets vak­re in­skrip­sjon av sto­re bok­sta­ver med små se­rif­fer. De var så nær et kei­ser­lig por­trett det gikk an å kom­me uten å vise an­sik­tet. Fa­scis­men var rå makt. Den gro­tes­ke bok­stav­for­men for­mid­let bud­ska­pet best. Ro­ma-tu­ren blir ikke helt den sam­me etter den­ne bo­ken.

Min ves­le lær­dom fra bly­set­te­ri­et var at bok­stav­ty­pe­ne skul­le vel­ges etter bud­ska­pet. Det had­de man­ge av his­to­ri­ens mest kjen­te navn et be­visst el­ler in­tui­tivt for­hold til.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.