Bokstavene som maktsymboler

SAKPROSA/HISTORIE Bokstavene i historien

Øyvin Rannem Press

De groteske skrifttypene er rette uten pynt av noe slag, mens antikvaskriftene har litt pynt på endene (seriffer). Et eksempel på de siste er dataalderens Times Roman.

Hvordan de ulike skriftene ble som de er, deres lesbarhet, faghistorie og estetikk, er grundig beskrevet av forskere i en omfattende litteratur på flere språk. Men at dette har med politisk, religiøs og kulturell historie å gjøre, har ikke vært like klart. Det er det perspektivet typografen og skrifthistorikeren Øyvin Rannem tar for seg i denne innholdsrike, velskrevne, vakre, men kanskje i overkant detaljerte boken.

Bokstaver er mer enn formidlere av innhold, formen er underliggende budskap. Rannems historiske lerret, som spenner over to tusen år med Roma som omdreiningspunkt, fra antikkens Augustus til fascismens Mus- solini, viser hvordan bokstavene skriver historie i dobbel forstand. Det er fascinerende å ha Rannem som veiviser gjennom bokstavenes omfattende verden.

Mange nordmenn har vandret i Romas gater og sett mangfoldet av innskrifter på bygninger, monumenter, broer og så videre. Vi har stoppet foran Pantheon med dets vakre inskripsjon av store bokstaver med små seriffer. De var så nær et keiserlig portrett det gikk an å komme uten å vise ansiktet. Fascismen var rå makt. Den groteske bokstavformen formidlet budskapet best. Roma-turen blir ikke helt den samme etter denne boken.

Min vesle lærdom fra blysetteriet var at bokstavtypene skulle velges etter budskapet. Det hadde mange av historiens mest kjente navn et bevisst eller intuitivt forhold til.