Myggens nye jobb
Han peker og dirigerer slik han gjorde på landslaget under Egil «Drillo» Olsen. På Ekebergsletta er Erik «Myggen» Mykland trener for «flyktninglaget» til Røde Kors.
Erik Myggen Mykland var aldri i tvil om å si ja da han fikk spørsmål om å trene innvandrerlaget Fotballkompis. Han har ikke angret.
– Jeg er veldig stolt av dere. Jeg synes det er utrolig gøy å se på dere.
Erik «Myggen» Mykland ser rørt ut der han sitter på huk på Ekebergsletta og roser laget som står rundt ham.
Det ble 1–5-tap, men det spiller liten rolle.
Prosjektet Fotballkompis, der 90-tallshelten deler treneransvaret med Rolf Choi Tenold er mye mer enn bare et fotballag.
Mannskapet er en blanding mellom etnisk norske, andregenerasjons innvandrere og flyktninger. Spillerne har trent sammen én gang i uken siden februar. Prosjektet er et samarbeid mellom Røde Kors og Rema 1000.
– Det begynte allerede i 2005. Vi spurte «Hva kan vi gjøre for de unge flyktningene?», forteller Trine Munkvold i Røde Kors.
ØNSKER SEG NORSKE VENNER
– Det mange av ungdommene sier, er at de ønsker seg norske venner. Og hvor kan de møte dem? Sammen prøver vi å skape en arena der man møtes. Vi bruker fotball som en metode for inkludering, sier Munkvold.
Ideen var altså unnfanget, men hvem skulle få den ut i praksis? Sponsorsjef i Rema 1000 og tidligere landslagsspiller Vidar Riseth stilte seg det spørsmålet, og fikk en aha-opplevelse.
– Da vi skulle finne en trener, tenkte jeg «Erik!» Det var ikke noe tvil, sier Riseth.
Han kaller Myggen for en «fantastisk mann» og sier at hans tidligere lagkamerat «elsker» å være med på prosjektet. Sånn ser det også ut på sidelinjen. Myggen roper og peker. Med mye engasjement. Én gang med så mye engasjement at han stopper midt i et banneord, og ser forlegent ned i gresset.
– I dag har vi slitt ut stemmene våre. Vi måtte roe hverandre ned etter hvert, sier Rolf Choi Tenold i trenerteamet etter tapet for Melhus IL.
Tenold insisterer på at det er han som er Myggens assistent, men påpeker at Myggen mener det er motsatt.
Selv er Myggen ydmyk når han blir spurt hva han har lært spillerne. Han er langt mer snakkesalig om hva prosjektet gir ham.
– Masse. Jeg er blitt vant til å bli gjenkjent, men det er ingen av dem som kjenner til meg. Det er et deilig utgangspunkt. Når jeg drar hjem til Risør etter en trening, har jeg fått mye mer energi. Jeg vet ikke hva det skyldes, det er noe med blikkene, tilbakemeldingene og respekten du får. Den gjensidige respekten. Også er det deilig med kulturforskjellene. Jeg synes det er fantastisk
at vi har totalt forskjellige måter å snakke med hverandre på, selv om det er samme språk, sier Myggen.
SØKTE OPP MYGGEN
For Fotballkompis-gjengen er en samling sterke livshistorier. 19-åringen Fuad Jeylan tilhører for eksempel oromofolket, en folkegruppe som blir utsatt for diskriminering i Etiopia.
Sittende på den regnvåte Ekebergsletta forteller Jeylan om at han ble nektet religionsfrihet og å studere i hjemlandet. Derfor flyktet han til Norge i september 2014. Det tok noen år før han møtte på en norsk fotballegende.
– Folk sa til oss: «Han er Myggen, Erik Myggen. Han er en tidligere spiller i Norge. De kjente ham, men vi visste ikke om ham. Så fortalte han om seg selv. Etter hvert ble vi kjent med ham. Jeg søkte ham opp på Youtube, forteller Jeylan med et smil.
Han roser trenerteamets holdninger.
– Trenerne respekterer alle. De skiller ikke mellom nordmenn og innvandrere. Alle er samme. De respekterer oss, og vi respekterer dem.
Begge trenerne, Mykland og Tenold, forteller om et varmt og inkluderende miljø. Det var også hovedmålet bak prosjektet.
Å vinne fotballkamper kommer i andre rekke.
– Det er et lag med vidt forskjellig utgangspunkt, både med språket og fotballmessig. Det er noen som aldri har sparket en fotball før, og så er det andre som har spilt på kretslag. Og de skal fungere sammen på en fotballbane. Det vi har gjort i disse kampene, er jeg kjempestolt over, sier Erik «Myggen» Mykland.