Usann argumentasjon fra politiet

oppløsning må ha en konkret politifaglig begrunnelse,» sier han. Han påpeker også at så lenge en demonstrasjon «går rolig for seg og ikke tyr til vold eller ulovligheter, har den også krav på politiets beskyttelse.»

Hvis dette er riktig, var arrestasjonen av Chr. Schuff og hans meddemonstranter utenfor Stortinget for et par år siden uhjemlet. (I tillegg til at straffen de fikk, er fullstendig i utakt med forseelsens alvorlighetsgrad.) Enten tar advokaten feil, eller så begikk Oslo-politiet et ulovlig maktovergrep. I så fall må straffen frafalles og de arresterte få en offentlig oppreisning og erstatning for tort og svie. Hvis Oslo-politiet derimot hadde rett, har Kristiansandspolitiet forsømt seg og advokaten tar feil.

«Politiets ansvar er å holde ro og orden og hindre voldsepisoder,» kommenterer statsministeren (FVN 2/8). De eneste som skapte uro og voldsepisoder (brukte makt) utenfor Stortinget den gangen, var politiet! Hendelsene viser at det er noe grunnleggende galt med rettsutøvelsen i vårt land. Noe som forøvrig også viste seg ved hendelsen på forsommeren om verkstedeieren i Vågsbygd som prøvde å verne sine verdier fordi politiet ikke gjorde det, og dermed fikk en klekkelig bot fra Datatilsynet fordi de der i gården åpenbart ikke har skjønt at det ikke bare er tillatt, men i juridisk teori også påbudt, å bruke vettet ved rettsutøvelse.

Slik bidrar politiet og offentli- ge myndigheter effektivt til å rive ned respekten for lov og orden iblant oss! For hvordan kan vi ha respekt for et system som verner forbryteren og straffer den fredelige og den forulempede?

I et tidligere innlegg i Fædrelandsvennen hadde jeg overskriften ”Et tafatt og maktesløst politi”. Jeg har lyst til å nyansere hvorfor det ble denne tittelen.

●● I tillegg til den begrunnelsen jeg fikk fra politimannen, som brukte mye tid på å overbevise meg om at det gjorde rett da de kun tok seg av bråkmakere som meg, som ytret min mening om nazistene på mine måte, og dermed beskyttet de som ut fra det han sa: bare dukket opp, har også disse opplysningene blitt mer nyansert.

Politimannen uttrykte også at hadde søkt, ville de ikke fått tillatelse. Nå har jeg fått vite at de slett ikke trengte søke, de måtte bare melde i fra at de kom. Det hadde de heller ikke gjort, og begikk dermed en formalovertredelse, som slett ikke skal legge grunnlaget for å nekte dem å ytre sine meninger. Men da må de også akseptere at slike bråkebøtter som meg, viser hva jeg mener om dem. Jeg tørrspyttet mot pamfletten de rakte mot meg. Og deretter havnet jeg i en diskusjon med enkelte av dem.

Politiet fant altså grunnlag for å fjerne meg fra min rett til å si hva jeg mener. Det samme gjorde de med flere som protesterte mot deres tilstedeværelse i området. Blant annen min venninne, som jeg omtalte i mitt første innlegg. Hun ble truet med at de skulle lete henne opp og ta henne. Men politiet var ikke opptatt av denne voldelige trusselen. De rett og slett kneblet damen ved å true med å bøtelegge henne hvis hun ikke fjernet seg.

Så til politiets begrunnelse for sin oppførsel: Vi ville ikke at det skulle provoseres frem voldelige reaksjoner fra de demonstrerende nazistene!

Vel, den eventuelle voldelige reaksjonen var det nettopp politiets som skulle forhindre. Men i stedet kneblet de oss som gjerne ville vise vår avsky og satte en beskyttende vegg av politifolk mot at noen tok kontakt med nazistene da de forlot Markens. Hvis det var for å beskytte oss, så er det en dårlig måte å gjøre det på ved å true oss med bøter.

Politiet i Agder hadde mulighet til å følge nazistene underveis til Kristiansand., og få til en dialog om hvor de eventuelt skulle få lov til å demonstrere. Det at de bare dukket opp, er en usannhet som politiet bruker til å rettferdiggjøre sin tafatthet med. For allerede fredag kveld tilbød Øst politidistrikt ekstra ressurser til andre distrikter hvor demonstasjonene

Innlegget er forkortet. Red.