Jubel og skuffelse over lovendringen

En som jubler over lovendringen, er Norsk Herpetologisk Forening (NHF). I motsatt ende står både Folkehelseinstituttet og Dyrevernalliansen.

NHF har jobbet med å få til en endring i lovverket siden forbudet mot de eksotiske dyrene kom i 1977.

– Vi skulle helst sett at listen var større, men det er soleklart bedre enn ingenting. Jeg håper dette blir en god start og at vi på sikt får utvidet listen med fornuftige arter, sier Thor Håkonsen, leder for NHF.

– Noen er fortsatt negative uten at vi kan se noe vitenskapelig grunnlag for at det. Det har blant annet vært bekymringer fra Folkehelseinstituttet med tanke på salmonellasmitte, men det er ingenting som tyder på at salmonellasmitte er et reelt problem, sier han.

Karin Maria Nygård, seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet er mindre entusiastisk:

– Vi er litt skeptiske til å tillate hold av reptiler fordi det er en høy forekomst av salmonella blant dyrene. Det ser vi i rappor- ter fra andre land som har vært åpne for reptilhold, sier Nygård.

Hun sier at studier viser at opp til 50 % av de undersøkte reptilene er bærere av salmonellabakterien, og at barn og mennesker med nedsatt immunforsvar er utsatte grupper som helst skal unngå kontakt med dyrene.

– I resten av Europa ser vi at dyrevernorganisasjonene arbeider for å stramme inn på antall tillatte arter, men i Norge går vi nå i motsatt retning. Dette er et langt steg tilbake for dyrevelferden, sier Kaja Ringnes Efskind, kommunikasjonsrådgiver i Dyrevernalliansen.