Fan­tes det ugress i Edens hage?

Ennå er det slik dess­ver­re, at helse­til­stan­den blant nors­ke skeive (les: LHBT++) er dår­li­ge­re enn for be­folk­nin­gen el­lers, og ennå er det slik at helse­til­bu­det til LHBT også er dår­li­ge­re enn til res­ten av fol­ket.

Faedrelandsvennen - - MENING - ESBEN ESTHER PIRELLI BENESTAD, lege, fa­mi­lie­te­ra­peut, spe­sia­list i kli­nisk sexo­lo­gi, pro­fes­sor i sexo­lo­gi UIA, far og trans­be­ga­vet.

Sær­lig gjel­der det­te for de trans­be­ga­ve­de. Det­te på tross av at Helse­mi­nis­te­ren har fått grundig in­for­ma­sjon om hvor­dan lan­det lig­ger an på det­te fel­tet. Den­ne sor­gens til­stand har nok man­ge år­sa­ker. Her vil jeg be­rø­re en av dem.

Ennå er det slik, dess­ver­re, at noen men­nes­ker me­ner seg be­ret­ti­get til å for­val­te inn­sikt i Guds vil­je, blant slik at skeive men­nes­ker i bes­te fall be­skri­ves som syke og ikke i pakt med na­tu­rens or­den.

Vi kan ta det­te på al­vor el­ler heve oss over. Jeg vel­ger i den­ne sam­men­hen­gen det førs­te.

Al­vo­ret knyt­ter seg til at re­li­giøs fun­da­men­ta­lis­me er på fram­marsj i verden. Man­ge land i ØstEuro­pa og i Afri­ka inn­fø­rer lo­ver som be­gren­ser el­ler for­byr homo­sek­su­ell at­ferd, man­ge land med mus­limsk styre­sett har ennå døds­straff for homo­sek­su­el­le hand­lin­ger.

Det er al­vor­lig, og det er i ferd med å bli ver­re.

De av oss som har hatt det pri­vi­le­gi­um å se len­ger inn i na­tu­rens (les gjer­ne Ska­per­ver­kets) kom­plek­si­tet, vil kan­skje ha let­te­re for å heve oss over hold­nin­ger som be­skre­vet oven­for, men det hjel­per vel bare oss. For and­re er det ak­ku­rat like øde­leg­gen­de. Noen hus­ker kan­skje fil­men ”Skit­ne syn­di­ge meg”.

Man­ge land i ØstEuro­pa og i Afri­ka inn­fø­rer lo­ver som be­gren­ser el­ler for­byr homo­sek­su­ell at­ferd, man­ge land med mus­limsk styre­sett har ennå døds­straff for homo­sek­su­el­le hand­lin­ger.

For meg er det grunn­leg­gen­de etter bes­te evne å ten­ke at også den and­re har for­stand. Føl­ge­lig har jeg fun­dert på hvil­ken for­stand som lig­ger bak dis­se død­brin­gen­de hold­nin­ge­ne. En dag spur­te jeg en som he­ter Es­pen Otto­sen. Han svar­te meg aldri di­rek­te, men re­fe­rer­te man­ge må­ne­der se­ne­re til noe han had­de skre­vet i Vårt Land. Der fant jeg en slags for­stand, i alle fall en type lo­gikk som i all en­kel­het gikk ut på at ved synde­fal­let – alt­så der Eva og Adam har tatt for seg av li­vets tres fruk­ter og blir for­vist fra Edens hage – var det slik at all syk­dom, synd og det som er vondt og vans­ke­lig kom inn i ver­dens­bil­det. For­ut for det var alt ri­me­lig­vis pa­ra­di­sisk.

Da fan­tes det ek­sem­pel­vis ver­ken homo­sek­su­ali­tet, trans­ta­lent el­ler noe som helst an­net av hva vi gjer­ne kal­ler skeivt.

Det prak­tis­ke med den lo­gik­ken er at hver en­kelt, nes­ten etter eget for­godt­be­fin­nen­de til en­hver tid kan rede­gjø­re for hva som var før, og hva sykt som kom se­ne­re. Det­te er et svært far­lig red­skap som det vil­le være stor synd og stor fare å heve seg over. For meg er det uklart om det pa­ra­di­sis­ke in­ne­bar at også Eva og Adam un­der­holdt seg selv og hver­and­re med å nyte sek­su­ali­te­tens vel­sig­nel­ser. Det var vel i alle fall slik at de treng­te hver­and­re for ikke å kje­de seg i evig­he­ten. Kjed­som­me­lig­het er ikke det jeg først for­bin­der med det pa­ra­di­sis­ke. De kled­de seg i fi­ken­blad da de i syn­den fant ut at en­del av det krop­pe­ne de­res var ut­styrt med, ikke var til frem­sy­ning. Det­te kan vans­ke­lig for­stås på an­nen måte enn at sek­su­ali­te­ten ble, om ikke den al­le­re­de var, syn­dig­gjort. Hva er pa­ra­di­set for deg?” har vi hatt gle­den av å spør­re ven­ner og be­kjen­te om noen gan­ger. Sva­re­ne er in­ter­es­san­te. En for­tal­te at han i opp­veks­ten var døds­redd for å kom­me til Him­me­len for­di han var sik­ker på at han, uvø­ren som han var, vil­le gri­se til gull­ga­te­ne. Dess­uten tenk­te han at ste­der med ga­ter av gull måt­te være uhy­re kje­de­li­ge. En an­nen sa at hen av lik­nen­de grun­ner ofte had­de bedt til Gud om ikke å bli kris­ten. Kort sagt: Pa­ra­di­set kan være så mangt, etter­som det pa­ra­di­sis­ke på in­gen måte er det sam­me for alle.

Selv har jeg grub­let på hvor­dan det­te pa­ra­di­set kan ha tatt seg ut. Det må jo ha vært i sam­svar med Ska­per­ver­ket, etter­som det jo fant sted len­ge før synde­fal­let. Her var nød­ven­dig­vis dyr på bak­ken, fug­ler i luf­ten og fisker i ha­vet. Her var plan­ter, vann, land og sol, men var der ugress?

Vil­le Otto­sen og and­re i sam­me hold­nings­grup­pe sy­nes at ugres­set ikke had­de noen plass i Ha­gen, uryd­dig og vilt­vok­s­en­de som det er. Kom det i så fall inn i bil­det etter synde­fal­let, og hvil­ken over­skrift kom det i så fall inn un­der? Var det dje­ve­lens verk? Jeg und­res på om Ha­gen ble stelt av noen slags gart­ner? Ble ro­se­ne klip­pet? Ble ugres­set lu­ket før el­ler etter synde­fal­let?

Jeg sy­nes ikke det­te er spørs­mål som lig­ger uten­for, sna­re­re tvert imot når vi vet at ennå er selv­mords­hyp­pig­he­ten høy­ere og den dår­li­ge livs­kva­li­te­ten mer fram­tre­den­de i LHBT++. Kan vi for­stå at når noen me­ner at men­nes­ke­lig kom­plek­si­tet ble til som en kon­se­kvens av et synde­fall, så lig­ger det i det­te et bud­skap om at noe men­nes­ke­lig er som ugress og reg­ne, ugress det er grunn til å mene er dje­ve­lens verk, ugress som bør lu­kes bort el­ler plas­se­res un­der over­skrif­ten syk el­ler feil.

Hvem kan leve godt med det?

Re­li­gio­nen har mis­tet sin makt over man­ge, men hold­nin­ge­ne le­ver, ikke minst når vi ser glo­balt på det. Hold­nin­ge­ne be­ret­ti­ger ny­na­zis­ter til opp­tre­den i Mar­kens gate i Kris­tian­sand og til å opp­rett­hol­de job­ben for bød­ler i fle­re mus­lims­ke sam­funn. Jeg tror res­ter av dis­se hold­nin­ge­ne bi­drar til å for­rin­ge norsk helse­ve­sen.

FOTO: NTB SCANPIX

Ennå er det slik, dess­ver­re, at noen men­nes­ker me­ner seg be­ret­ti­get til å for­val­te inn­sikt i Guds vil­je, blant slik at skeive men­nes­ker i bes­te fall be­skri­ves som syke og ikke i pakt med na­tu­rens or­den, skri­ver ar­tik­kel­for­fat­te­ren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.