Fi­ber­kab­ler – vårt nye stam­vei­nett­verk

«Det­te er ikke bare gi­gan­tisk i stør­rel­se, men også i in­ves­te­ring og per­son­lig mot». Det­te ut­tal­te næ­rings­mi­nis­ter Mo­ni­ca Mæ­land da hun be­søk­te Pe­der Nær­bø og data­lag­rings­par­ken på Støle­heia.

Faedrelandsvennen - - MENING - GUN­NAR STRØM­ME, Kristiansand

I den­ne si­tua­sjo­nen er næ­rings­mi­nis­te­rens til­syne­la­ten­de pas­si­vi­tet ufor­ståe­lig.

Ja, i sann­het har hun rett i det, men som næ­rings­mi­nis­ter bur­de hun også ha for­stått og sagt at nå må ikke Nor­ge gjen­ta unn­la­tel­ses­syn­de­ne fra for­ti­den som før­te til at Nor­ge i man­ge år had­de Euro­pas dår­ligs­te stam­vei­nett.

Re­gje­rin­gen har tatt tak i vei­byg­gin­gen og for­se­rer den nå. Den kan ikke kri­ti­se­res for tid­li­ge­re unn­la­tel­ses­syn­der. Det an­sva­ret har hele bred­den av po­li­ti­ke­re gjen­nom fle­re ge­ne­ra­sjo­ner. Men på sam­me måte som gode vei­er er vik­ti­ge for å for­bed­re lan­dets kon­kur­ranse­kraft vil den sen­tra­le in­fra­struk­tu­ren av fi­ber­kab­ler være minst like vik­tig. Fi­ber­kab­ler er på man­ge må­ter det nye vei­net­tet som det has­ter vel­dig med å for­bed­re in­nen­lands, men også med nye, gode for­bin­del­ser til ut­lan­det.

Det går ikke en dag uten at den di­gi­ta­le om­stil­lin­gen av sam­fun­net står høyt på den po­li­tis­ke dags­or­de­nen. Jeg er in­gen It-spe­sia­list, sna­re­re tvert imot, men gjen­nom et langt liv har jeg møtt noen av dem som var med på å for­and­re ver­den og sy­net på hva som kun­ne være mu­lig, blant dem vi­ten­skaps­man­nen og scien­ce­fic­tion-for­fat­te­ren Art­hur C. Clar­ke. Han var en av drøm­mer­ne som al­le­re­de i 1945 men­te at sa­tel­lit­ter i geosta­sjo­nær bane kun­ne bru­kes til kom­mu­ni­ka­sjon. Om­trent på sam­me tid skrev han at men­nes­ker vil­le lan­de på må­nen før 1970.

In­gen­ting er umu­lig – det umu­li­ge tar bare litt len­ger tid, er et ut­sagn som man av og til hø­rer. Hvor man­ge var det som trod­de på de sto­re end­rin­ge­ne som App­les i-phone før­te til etter at den ble lan­sert av Ste­ve Jobs i 2007? I alle fall ikke ver­dens su­ve­rent størs­te mo­bil­pro­du­sent den gan­gen. NOKIA holdt fast på sine opp­rin­ne­li­ge pla­ner og kom ald­ri med i kam­pen om det nye mo­bil­mar­ke­det. Det er i etter­tid sagt at had­de NOKIA snudd seg rundt i lø­pet av 6 må­ne­der slik som bla. Sam­sung gjor­de, had­de de frem­de­les vært en av de sto­re ak­tø­re­ne på mo­bil­mar­ke­det. Micro­soft kjøp­te NOKIAS mo­bil­di­vi­sjon, men tap­te over 50 mil­li­ar­der kr på det even­ty­ret. I da­gens ver­den hand­ler sta­dig mer om å være raskt ute for ikke å bli ak­terut­seilt. Det gjel­der den en­kel­te be­drift, men også for lan­det Nor­ge.

Pe­der Nær­bøs «even­tyr» hand­ler imid­ler­tid ikke om å være først ute. Det er man­ge lik­nen­de sent­re rundt om i ver­den al­le­re­de. Men det som er så spe­si­elt er de na­tur­git­te for­ut­set­nin­ge­ne Pe­der Nær­bø og Støle­heia har, nem­lig til­gan­gen til «ren» strøm i sto­re meng­der, samt den na­tur­li­ge, lave nors­ke tem­pe­ra­tu­ren.

La­g­ring av data i «sky­en» er en be­teg­nel­se som bru­kes, men det er ikke i sky­ene data lag­res, men i sto­re data­ser­ve­re i sta­dig stør­re spe­sial­byg­de data­sent­re der enor­me meng­der av strøm bru­kes til drift og kjø­ling av ser­ver­par­ken. Of­te strøm som kom­mer fra sterkt for­uren­sen­de kull­kraft­verk, men også fra atom­kraft­verk. Men det spe­si­el­le ved den­ne for­hold­vis nye bran­sjen er at be­ho­vet for lag­rings­ka­pa­si­tet visst­nok øker med 50 % i året. Det er en helt ek­sep­sjo­nell vekst sam­men­lik­net med de al­ler fles­te and­re bran­sjer.

Iden­ne si­tua­sjo­nen er næ­rings­mi­nis­te­rens til­syne­la­ten­de pas­si­vi­tet ufor­ståe­lig. Det er mye som kan og bør gjø­res av pri­va­te ak­tø­rer, men når det er snakk om sentral in­fra­struk­tur, for ek­sem­pel i form av fi­ber­kab­ler i stor måle­stokk, og med in­ter­na­sjo­na­le for­bin­del­ser, må det of­fent­li­ge se sitt an­svar når ikke ut­byg­ging i privat regi skjer fort nok. For meg er det me­nings­løst når po­li­ti­ke­re, som hele ti­den er opp­tatt av å snak­ke om om­stil­ling og nye ty­per «grøn­ne ar­beids­plas­ser», ikke gri­per den mu­lig­he­ten som Pe­der Nær­bø for egen reg­ning og risiko har på­be­gynt. Nær­bø har i fle­re år etter­lyst stør­re ka­bel­fi­ber­ka­pa­si­tet og ment at det of­fent­li­ge må en­ga­sje­re seg, men så langt uten å lyk­kes. For selv om det­te er et mar­ked i sterk vekst skjer det også en kon­sen­tra­sjon på kunde­si­den som er vel­dig sterk. Hvor­for skal Goog- le, Face­bo­ok, Ama­zon og and­re split­te opp etab­le­rin­gen av sent­re på man­ge ste­der? Sto­re data­sent­re er for lengst etab­lert i Dan­mark, Sve­ri­ge og Fin­land. Har de for lite «ren» strøm kan de kjø­pe den fra Nor­ge gjen­nom strøm­kab­ler som al­le­re­de er lagt, og fle­re kom­mer . Bør ikke Nor­ge også ta sin del av det­te mar­ke­det så raskt som mu­lig?

Næ­rings­mi­nis­te­ren snak­ker om at Høy­re vil ar­bei­de for re­du­sert ei­en­doms­skatt, men er det rea­lis­tisk å få det til i da­gens po­li­tis­ke klima? Jeg tvi­ler på det. Lytt for en gangs skyld til dem som står midt oppe i en tøff kon­kur­ranse­si­tua­sjon, men full av mu­lig­he­ter, i det­te til­fel­let Pe­der Nær­bø. For å ska­pe en kon­kur­ranse­dyk­tig og grøn­ne­re frem­tids­ret­tet be­drift med man­ge nye ar­beids­plas­ser og mu­lig­het for sto­re ring­virk­nin­ger på Sør­lan­det, må sam­fun­net bi­dra med byg­gin­gen av det nye «ho­ved­vei­net­tet», i den­ne sam­men­heng i form av fi­ber­kab­ler. Fædre­lands­ven­nen sier det klart og ty­de­lig i sin le­der­ar­tik­kel 4. au­gust: Sta­ten bør ha ho­ved­an­sva­ret for sentral in­fra­struk­tur, in­klu­dert stam­nett av fi­ber­kab­ler. Det er jeg enig i.

Så til slutt, er det vir­ke­lig slik at der­som Pe­der Nær­bø set­ter inn data­ser­ve­re som lei­es ut i det førs­te byg­get så må han be­ta­le ei­en­doms­skatt, ikke bare for byg­nin­gen, men også for data­ser­ver­ne? For meg vir­ker det som en sik­ker opp­skrift på hvor­dan man kan ta mo­tet fra alle som øns­ker å ska­pe noe nytt, he­r­under man­ge nye ar­beids­plas­ser. Jeg vet ikke om det­te er noe som kan be­stem­mes lo­kalt el­ler om det er noe som lig­ger i lo­ven om ei­en­doms­skatt og som er ved­tatt av Stor­tin­get, tå­pe­lig og lite gjen­nom­tenkt er det uan­sett.

I man­ge sa­ker har Sør­lan­dets stor­tings­po­li­ti­ke­re job­bet godt sam­men om lo­ka­le sa­ker. Min opp­ford­ring til de­re alle er: Sørg for å få far­ten opp på le­der­ne i de­res re­spek­ti­ve par­ti­er, slik at den­ne sa­ken blir høyt prio­ri­tert, en­ten det blir bor­ger­lig el­ler rødgrønt fler­tall ved val­get i sep­tem­ber. Det hand­ler om et bed­re mil­jø enn ved al­ter­na­ti­ve plas­se­rin­ger uten­lands, og det hand­ler om noen av frem­ti­dens nye «grøn­ne» ar­beids­plas­ser. Si ikke nei til dem!

FOTO: REIDAR KOLLSTAD

For meg er det me­nings­løst når po­li­ti­ke­re, som hele ti­den er opp­tatt av å snak­ke om om­stil­ling og nye ty­per «grøn­ne ar­beids­plas­ser», ikke gri­per den mu­lig­he­ten som Pe­der Nær­bø for egen reg­ning og risiko har på­be­gynt, skri­ver ar­tik­kel­for­fat­te­ren. Bil­det er fra næ­rings­mi­nis­te­rens be­søk på Støle­heia i for­ri­ge uke.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.