I 2014 tok regjeringen det siste eplet fra norske skolebarn.

Fra i høst får alle barn i EU melk, frukt og grønnsaker på skolen. Våre skolebarn ble fratatt det siste gratiseplet for snart fire år siden.

Er det ikke kjekt at det snart er jobb, skole og hverdagsrutiner igjen? Du kommer stresset inn på kjøkkenet. Eldstemann må ha hjelp til leksene. Ektefellen forsøker febrilsk å få risen til å koke raskere.

Lillesøster har gått sur og vil verken ta av seg jakka eller finne frem lekseboka. Det er tre kvarter til begge barna skal på trening. Ungene har ikke en sjanse i havet til å konsentrere seg om matteoppgaver. De vil ha mat – nå!

Hvorfor kan de ikke bare vært litt mer mette og fornøyde når de kommer hjem?

Kanskje kjenner ikke alle seg igjen i den hektiske hverdagen, men jeg tror noen gjør det. Med unger i barneskolealder skal jeg innrømme at timen fra vi kommer hjem og frem til middagen kan by på utfordringer.

IEn av grunnene er sultne og slitne barn. motsetning til nesten alle andre land i Europa får ikke norske barn servert verken mat eller frukt på skolen. EUkommisjonen vedtok nylig å gi alle skolebarn i EUS 28 medlemsland melk, frukt og grønnsaker på skolen fra denne høsten.

Formålet er å fremme gode kostvaner blant barn. Serveringen skal suppleres med undervisningsprogrammer om betydningen av god ernæring og hvordan maten produseres.

Ordningen er frivillig, men samtlige medlemsland har varslet at de ønsker å være med, skriver Eu-kommisjonen.

Mellom 2007 og 2014 fikk omtrent halvparten av norske skolebarn gratis frukt på skolen. Et fat med oppkuttet frukt fikk opp konsentrasjonen før de siste timene.

Dette hadde skoler i Oslo skjønt allerede på 1930-tallet.

Oslofrokosten, som besto av melk, brød/ kavring, frukt og grønnsaker, ble en suksess og etter hvert eksportert til andre norske kommuner. Deretter innførte både engelske, amerikanske og australske skoler «Oslo Lunch», «Oslo Meal» og «Oslo Breakfast», med gode resultater, ifølge Skolefrukt.no.

Siden har det vært gjort noen forsøk med lunsj eller skolefrukt.

I2014 tok regjeringen det siste eplet fra norske skolebarn, med unntak av de 11 prosentene av skoler som abonnerer på skolefrukt. I Kristiansand har sju skoler denne muligheten.

NRK har dokumentert at det her på Sørlandet ikke er mye sunn mat å få fatt i på skolefritidsordningene heller. Det går

stort sett i makaroni og pølser dersom de er heldige å få varm mat. Frukt og grønnsaker er det lite av.

«Dette kan foreldrene ordne selv», var omkvedet da dagens regjering fjernet fruktordningen i 2014 og ville bruke pengene på lærere.

Selvfølgelig kan vi smøre niste og sende noe frukt med barna våre. Veldig mange gjør det. 86 prosent av elevene har med seg matpakke til skolen.

Vi vil gi barna en god start. Vi står opp med dem, vi lager frokost og ser til at nistepakke blir smurt. Noen kutter opp frukt eller gir poden en gulrot i hånda idet han går ut av døra. Vi kan ha en kjeks eller yoghurt på lur når de kommer hjem og venter på at middagen blir ferdig. De fleste barn i Norge er heldige og har det omtrent slik.

Men i et hus like borti gata står kanskje en tolvåring opp alene. Mamma var sent oppe i går og må bare sove litt til. Gutten finner kanskje

litt loff og Nugatti før han trasker til skolen. Sannsynligvis har han ikke lyst på frokost i det hele tatt. Ingen har fortalt ham hvor viktig det er.

På vei ut av døra finner han en femtilapp i en jakkelomme. Det holder til en cola og et skolebrød i storefri.

I vår og sommer var vi mange som ble rørt av reklamevideoen om gutten med matboksen. Hensikten var å få flere til å bli fosterforeldre. Men filmen kan ses på flere måter.

Noen har foresatte som sørger for at barna får med seg niste på skolen. Andre har det ikke. Noen får sunn mat. Andre får loff med sjokoladepålegg.

Det kan være en familie som var tom for brød den morgenen. Det kan være en sta tenåring som ikke er sulten på morgenen og ikke tenker på at han sannsynligvis trenger næring i 11 – 12-tiden.

Barnet kan tilhøre en innvandrerfamilie som ikke er vant med norsk nistekultur, eller som synes det er litt flaut å pakke opp mat som både lukter og ser annerledes ut.

Felles for alle er at de trenger påfyll av næring før de kan motta læring. Et eple, en banan, en klase med druer, en skål med grønnsaker eller et felles måltid ville minsket forskjellene. Det

ville gi alle større mulighet til å konsentrere seg de siste timene av den viktige skolehverdagen.

Her på jobben får vi servert frukt flere dager i uken. Vi får det gratis. Sjefen har skjønt at konsentrasjonen og prestasjonen øker når vi er mette og har et stabilt blodsukker.

Kanskje er et helt måltid mye å be om. Det krever store ressurser. Men noen epler og bananer? En skål med grønnsaker?

Professor Kaare R. Norum er ekspert på ernæring og tilhenger av å gi alle skoleelever sunne matvaner: «Fra ernæringshold og i samråd med Barneombudet regnet vi, for noen år siden, på kostnadene for en gratis skolelunsj opp mot hva man kunne spare ved å få oppmerksomme og friske elever som gjennomfører sin skolegang. Det kunne på lang sikt faktisk lønne seg å betale for en skolelunsj til elevene», skriver han i sin blogg.

Undersøkelser viser at barn spiser for lite frukt og grønt. I min tid på skolen gikk vi iblant på epleslang på vei hjem. Selvsagt ikke til å anbefale, men det ga både næring og mosjon. Jeg husker en gang vi ble tatt og hvor mye kjeft vi fikk av eieren.

Kanskje jeg skal ringe ham opp og be han ta en alvorsprat med dem som rappet skolebarnas siste gratiseple?