Rett til liv?

Selvbestemt abort ble et faktum i Norge i 1978 og har hatt stor støtte siden.

●● Rettigheten er så selvfølgelig at enhver kritikk av loven blir raskt avfeid og en blir sett på som gammeldags. Men er det egentlig gammeldags å ha standpunkter som stiller spørsmål ved dagens abortlov? Er det gammeldags å tro at livet i mors mage etter befruktningen er et menneske og at mennesker med eksempelvis Downs syndrom har samme ukrenkelige verdi som alle andre?

Kanskje er det fordi vi ikke ser det ufødte barnet foran oss. Kanskje vi ikke regner det som et menneske før fødselen. Allerede fra befruktningsøyeblikket er den genetiske koden satt og øyefargen er bestemt. Etter 21 dager begynner hjertet å slå og 4-6 uker etter befruktningsøyeblikket pumper hjertet sitt eget blod og hjernen bearbeider sine første impulser. Alle organene barnet trenger for å leve er anlagt og delvis i funksjon etter 7-8 uker og etter 9-11 uker kan barnet bøye knærne, fingrene vokser og fingeravtrykket har begynt å utvikle seg. For meg, og den moderne naturvitenskapen, er det vanskelig å se at et befruktet egg er noe annet enn et individ av menneskearten i sitt livs og sin utviklings tidligste fase. Jeg sier som lege og forsker Morten Magelssen: «Embryoet er et menneske som foreløpig ikke ser ut som oss – men som ser ut akkurat som vi gjorde da vi var på den alderen.»

Dagens lovverk er ikke enig med meg. Den sier at jeg blir mer verdifull med tiden og det kom et tidspunkt da jeg fikk rett til liv. Etter norsk lov har et foster verken rettsvern eller livsrett før etter svangerskapsuke 12. I dag er jeg ung voksen og har livsrett. Før det var jeg tenåring, et barn, et foster, et embryo og lengst tilbake et befruktet egg. Kan man peke ut et sted i denne prosessen og si at her burde jeg ikke ha hatt livsrett lengre?

Paragraf 2c i abortloven åpner opp for abort etter uke 12 dersom barnet ikke er funksjonsfrisk. Det betyr at lovverket ikke bare graderer livets verdi etter alder, men