Reddet livet til bestefar
Rune Skeie (13) var på multetur med bestefar langt inne på heia da det stakk til i brystet til Ole Jonny Kløvfjell. Nå takker han barnebarnet for at han fortsatt er i live.
– Ja, jeg hadde neppe stått her om det ikke var for Rune. Han er en slik godgutt, sier en rørt Ole Jonny Kløvfjell og gir barnebarnet en skikkelig bamseklem.
13 år gamle Rune blir helt brydd, det var da ikke så mye han gjorde!
Det har gått tre uker siden den høydramatiske formiddagen da de to turkameratene var på multebærtur på Haddelandsheia mellom Kvinesdal og Hægebostad der Runes bestemor, Ingebjørg, opprinnelig er fra.
Her er de lommekjente begge to etter mange fiske- og bærturer.
KJENTE SMERTER
Ole Jonny forteller:
– Vi hadde parkert bilen og gått kanskje en halv mil innover heia da jeg begynte å merke smerter i brystet. Det gikk greit til å begynne med og smertene forsvant etter hyppige pauser.
Men så gikk det stadig tråere. Smertene i brystet ble mer og mer intense. Da de omsider kom til Vikevatn ble 68-åringen så svimmel at han måtte legge seg ned. Han hadde fått et hjerteinfarkt. – Da ble jeg redd. Veldig redd, forteller Rune. Han foreslo at han kunne ta bestefarens sekk og bære den, men Ole Jonny skjønte at han ikke kom seg videre.
INGEN MOBILDEKNING
I dette terrenget er det ikke mobildekning. Det visste 13-åringen godt etter flere turer her. Han forsøkte å sende en sms for å fortelle om situasjonen til sin mor som var i Marnardal.
Men det kom bare en feilmelding på telefonen. Rune skjønte at han måtte opp på nærmeste fjelltopp for å få dekning.
– Bestefar sa jeg måtte skynde meg, så jeg løp så fort jeg bare kunne, sier han.
MOREN RINGTE
Det ble en heseblesende tur bort til foten av fjellet og så rett oppover om lag en kilometer. På vei oppover fjellet ble det dekning nok til at sms-ene til mor ble sendt, og like før han nådde toppen ringte hun.
– Jeg ba henne ringe 113, og at det hastet, sier Rune.
Like etter ringte operatøren fra Amk-sentralen og spurte om situasjonen.
– Jeg fortalte at bestefar hadde blitt svimmel og lå på bakken foran fjellet. Jeg sa de måtte komme fort, forteller han.
113-operatøren ba han bli sittende på fjelltoppen for å sikre mobildekning og at de ville ringe tilbake. Det skjedde om lag 20 minutter etter – en veldig lang stund for tenåringen som ikke våget ringe noen mens han ventet, bortsett fra å tekste med sin mor.
SVÆRT VONDT
Ole Jonny hadde det ikke mye godt, han heller, der han lå.
– Jeg var ved bevissthet, men hadde veldig vondt i brystet. Jeg følte ikke det var fare for livet der og da, men det er jo ikke godt å vite, sier han.
113-operatøren ringte så tilbake til Rune og fortalte at helikopter var på vei fra Stavanger. Rune kunne løpe ned til bestefaren igjen og legge ham i stabilt sideleie. Han visste godt hva det var.
– Ja, jeg har gått på førstehjelpskurs i speideren, smiler han.
Men før han rakk ned, hørte han helikopteret komme. Samtidig kom også Runes grandonkel på firehjuling. Han bor en stykke unna, og var blitt informert om situasjonen.
– Mens jeg løp ned fjellet, viste jeg hvor helikopteret skulle lande, forteller Rune. Da helikopteret var landet løp han sammen med hjelpemannskapet bort til bestefaren.
TOK KONTROLLEN
Legen i helikopteret tok raskt kontroll på situasjonen, undersøkte Ole Jonny med EKG og ga ham nødvendig behandling. Så bar det av sted til sykehuset i Stavanger for operasjon.
– De måtte blokke ut en blodåre til hjertet som hadde tettet seg. Og snart skal jeg inn til en ny operasjon på en annen blodåre, forteller Ole Jonny som tilbrakte til sammen fem dager på sykehusene i Stavanger og Kristiansand.
I etterkant har legene fastslått at situasjonen for 68-åringen var svært alvorlig, og at det sto om livet.
KAN DRA På TUR IGJEN
Fædrelandsvennen møter de to hjemme hos Ole Jonny og kona Ingebjørg i Bue i Marnardal. Rune er bosatt med sin familie i Sandnes, men er ofte på besøk hos sine besteforeldre i skoleferiene. Da drar han og bestefar på turer for å fiske eller plukke bær, bare de to.
– Bestefar er kul, han. Han er sprek og har mange historier fra gamle dager, forteller Rune. Og