Aleneboere, single og enslige må ikke glemmes

På grunn av et generelt høyt kostnadsnivå, opplever mange aleneboere at de befinner seg i en økonomisk krevende situasjon.

Målet bør være at de enslige skal få vilkår som reflekterer at antallet single/enslige er stadig økende. Dette kan gjøres ved å se på skatte- og avgiftstrykket for denne store gruppen.

Er det mulig å senke skatter og avgifter på nødvendighetsgoder som arbeid, bolig og mat, samt at målt forbruk legges til grunn for offentlige avgifter? Situasjonen på boligmarkedet gjør at mange unge og enslige sakker akterut med å skaffe seg egen bolig.

Norge har 900.000 enslige. En fjerdedel av befolkningen over 16 år lever alene. Dette er en formidabel gruppe av Norges befolkning som fortjener å bli tatt på alvor. Mange sliter på boligmarkedet. Kommunale avgifter er like store for single som for par. Økningen av disse utgiftene rammer de enslige hardere, og særlig de eldre. Unge aleneboere har nå fire ganger større risiko for å bli fattige enn de hadde i 1990. Jeg ser med uro på denne utviklingen, og ønsker at de enslige skal få vilkår som reflekterer at antallet enslige er stadig økende.

Husbankens ordninger må ta høyde for at ikke alle boligkjøperne har tilgang til to inntekter, og det må innføres ordninger med for eksempel lengre avdragstid. Kan det være mulig å få til at avgifter og gebyrer knyttet til bolig i størst mulig grad skal differensieres, ved at det betales for målt forbruk, og ikke etter stipulert forbruk basert på boligens areal?

Singelpolitikken har vært lite fremme i den offentlige debatten. Kanskje det nå er på tide at noen tar et initiativ for å bedre de ensliges livsvilkår. Det hadde vært fint om Norge har som mål å bli et foregangsland som fokuserer på de ensliges situasjon. Målet er at singelpolitikken skal være i fokus på alle områder som kan gjøre situasjonen bedre for de enslige.

Demokratene i Norge tar denne viktige saken til stortinget, med din hjelp den 11. september! er enig med Bellona. Det er dårlig nytt for norsk økonomi, forsyningssikkerhet og ikke minst er det dårlig nytt for klimaet vårt.

Norsk vannkraft har en unik posisjon i den europeiske energimiksen, det må vi utnytte og videreutvikle. Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet sitt nei til nye kraftkabler er dårlig klimapolitikk, og det føyer seg til rekken av fremtidsrettede reformer og beslutninger som nå varsles reversert.

Høyre sier ja til nye kraftkabler fordi vi ønsker å styrke overføringskapasiteten for elektrisk kraft mellom Norge og det europeiske kontinent for å redusere klimagassutslipp, og vi ønsker å videreutvikle Norge som Europas grønne batteri.

Det er god klimapolitikk.