Den totalitære stat
Frihet kan aldri tas for gitt, men må kjempes for i hver generasjon. Med sekulariseringen kryper den totalitære stat stadig nærmere. Tydeligst kan dette sees i vår lovgivning.
Norge har hatt lov om forbud mot diskriminering fra 1.1.2014. Denne loven sier i §2: «Loven gjelder på alle områder i samfunnet, med unntak av familieliv og andre rent personlige forhold».
I juni ble det vedtatt en ny lov på Stortinget som trer i kraft 1.1.2018. Dette er egentlig en sammenslåing av fire eksisterende lover, blant annet loven mot diskriminering på grunn av ulike seksuelle orienteringer og loven mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn. I den nylig vedtatte loven heter det i§ 2: «Loven gjelder på alle samfunnsområder.» Her er ikke familieliv og andre rent personlige forhold unntatt. Den ble vedtatt etter forslag fra KRF og AP.
Norske familier har hatt frihet til å oppdra sine barn slik de opplever det rett, også med tanke på temaene religion og seksuell orientering. Nå kan dette bli straffbart ut fra den nye loven, hvis staten velger å tolke dette slik. Lovens intensjon er at vi alle skal bli tolerante og inkluderende, vi skal læres opp til å forstå at all seksuell frigjøring er av det gode og tro at alle religioner er like sanne. Departemen- tet trekker spesielt fram skolens rolle og skriver at skoler og undervisningssituasjoner skal bidra til å «skape et inkluderende og tolerant samfunn», og at lærebøker og undervisning skal bygge på at alle mennesker er like verdifulle.
PDK mener at alle mennesker er like verdifulle, men ikke alt vi gjør er like verdifullt.
Partiet De Kristne (PDK) mener at alle mennesker er like verdifulle, men ikke alt vi gjør er like verdifullt. Når det så er en sekulær stat som skal definere hva som er det rette å mene, hva som er diskriminerende og hva som er trakasserende, kan mange familier lett komme i konflikt med denne definisjonen. PDK mener at alle borgere har en rett, ja, menneskerett til å «diskriminere» både i syn på politikk, tro, seksuell praksis, hvem man ønsker å ha som sine venner, hvem man ønsker å inngå ekteskap med, osv. Det offentlige kan ikke diskriminere. «Barn som blir utsatt for diskriminering og forskjellsbehandling hjemme skal vite at behandlingen de får er i strid med loven, og at de har storsamfunnet i ryggen. Slik vil de prøve saken rettslig for eksempel senere i livet når de innser at behandlingen de har fått har vært ulovlig» sier Arbeiderpartiets (AP) Arild Grande til Vårt Land.
Ordtaket, «Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner», passer for denne anledningen. Det er med sjokk og undring at PDK konstaterer at KRF har vært en av forslagsstillerne til denne loven, som lett kan diskriminere motsatt vei. Dette vil føre til at foreldre som lærer sine barn tradisjonelle verdier som har vært gjeldende i samfunnet vårt både når det gjelder tro og seksuell adferd, kan bli anklaget av denne loven. At dette også er realitet bekrefter APS Arild Grande, men forsikrer «Vi vil ikke drive med dyneløfting eller huskontroller» VL, 6. juli 2017. Beklager, men en lov der lovgiverne må på tro og ære love å ikke misbruke loven, er en ulov.
«Forslaget til KRF og AP ble vedtatt uten offentlig debatt, noe som avdekker en naivitet med tanke på mulighetene den nye loven gir de som ønsker å forme et nytt samfunn. Vi snakker ikke lenger om framtidsscenarioer, loven ligger der ferdig til bruk. Enhver oppdragelse knyttet til lovens formål, og som er i strid med loven, vil være en ulovlig handling.» (Torolf Nordbø og Kjell Skartveit i Dagen).
Det som er det «geniale» med loven for den sosialistiske, sekulære staten og som den tar med fra tidligere lov, er kravet om omvendt bevisbyrde. Normalt er det slik at det er påtalemyndighetene sin oppgave å bevise skyld. I denne loven er det den anklagete sin jobb å bevise sin uskyld. Dette diabolske kravet er som tatt ut fra Prosessen til Kafka. Hvordan noe norsk parti kan gå god for et slikt krav, er meg helt uforståelig, og viser hvor langt sekulariseringen har gått.
Partiet De Kristne roper et varsko for denne lovens konsekvens, ikke intensjon. Vi ønsker et samfunn der foreldre kan oppdra sine barn slik de mener er rett. Vi kan ikke ha et samfunn hvor ytringsfrihet og meninger må samsvare med det sosialistiske, vedtatte tankegods, også internt i familien.
Det er mange samfunn som har gjort sin beste for å begrense den politiske, religiøse og demokratiske praksisen. De har all blitt kastet på historiens søppelhaug etter store lidelser for folket. Det er bare et samfunn basert på frihet og trygghet for alle, som overlevde og blomstret. Dette går nå mot en slutt med det helsekulære samfunnet og dette kan bare endres, hvis det norske folket ønsker det. Den 11. september er det valg og da kan alle de som ønsker et fortsatt fritt og trygt Norge, stemme på Partiet De Kristne. Partiet som ikke har noen som helst planer om å innføre hverken kristne «Sharia»-lover eller hel-sekulære lover, men å føre Norge inn i fremtid basert på de 10 bud, kjærlighetsbudet, frihet og ansvar for alle.