Lyn og torden: Hvor smeller det mest i Agder?
De gamle nordmenn trodde det var en illsint Tor som slo rundt seg med hammeren når det lynte og tordnet. I dag vet vi bedre, men du behøver ikke ha mindre respekt for naturkreftene av den grunn.
I årene fra 2005 til 2014 ble det registrert i alt over 853.000 lyn i Norge. Og dette var bare de lynene som slo ned. Rundt en tredel av lynene går av inne i selve tordenskyen, en tredel mellom skyer og en tredel slår ned. Dermed skulle vi være oppe i godt og vel to og en halv million lyn totalt!
Fra 2014 måles både lyn mellom skyer og lyn mot bakken, dermed ble det norgesrekord med rundt 630.000 lyn på ett år.
Lynene er svært ujevnt fordelt rundt i kongeriket, kan seniorrådgiver Laila Fodnes Sidselrud ved Meteorologisk institutt fortelle.
– Den største tettheten finner vi i den sørlige delen av det sentrale Østlandsområdet. Her er det varme somre. I Nord-norge og på Vestlandet er det mindre tordenvær, og det meste kommer om vinteren. Da er det varmt hav og ikke varm bakke som skaper lyn og torden, sier hun til Fædrelandsvennen. Indre Finnmarksvidda er et unntak med mye lyn. Her kan det jo bli svært varmt om sommeren.
På lyn-toppen i Norge, basert på målingene fra 2005 til 2014, ligger Lørenskog med i snitt 1,5 lyn per km2 hvert år. På bunnen blant landets kommuner, som nummer 428, finner vi Bø i Vesterålen med 0,014.
ARENDAL OG BYKLE
Ser vi på Agder, er det kyststrøkene som har mest lyn, mens det avtar innover i landet. Oppover i Setesdal er det minst. Vi finner Arendal og Bykle i hver sin ende av skalaen. Så lider du av brontofobi, frykt for torden, ta deg en tur til Hovden!
Her har du en oversikt over kommunene i de to Agderfylkene, tallene viser hvor på skalaen av landets kommuner man befinner seg. Jo lavere tall, jo mer lyn og torden.
19: Arendal (1,15 lyn per km2), 51: Kristiansand, 64: Tvedestrand, 75: Vegårshei, 77: Lillesand, 83: Songdalen, 88: Grimstad, 98: Risør, 104: Søgne, 105: Vennesla, 108: Farsund, 120. Lindesnes, 122: Birkenes, 124: Lyngdal, 129: Gjerstad, 131: Mandal, 152: Froland, 155: Marnardal, 165: Hægebostad, 170: Flekkefjord, 173: Iveland, 174: Åmli, 211: Audnedal, 214: Evje og Hornnes, 220: Kvinesdal, 276: Sirdal, 284: Åseral, 295: Bygland, 350: Valle, 355: Bykle.
Lyn og torden har alltid satt skrekk i menneskene. De prøvde å finne en forklaring og tydde til gudene. Og det var guder som var høyt på strå som hadde med lyn å gjøre. Bare tenk på vår egen norrøne gud Tor, en slags nestsjef under Odin. I tillegg til å rå over torden og brak, skulle han opprettholde verdensordenen. Ikke rart han var mye på farten.
Stadig vekk tok han seg en tur i vognen som ble dratt av to bukker, Tanngnjost og Tanngrisne, «den tanngnissende» og «han med mellomrom mellom tennene». Hammeren Mjølner traff gnistrende alt på sin vei og kom bestandig tilbake til Tors hånd. Tors dag – torsdagen – var spesiell. Da var skjulte makter særlig nær menneskenes verden.
I religion etter religion var tordengudene sentrale. Grekerne hadde Zevs og romerne Jupiter, etruskerne Tinia og babylonerne Marduk. Ikke så rart, kanskje, at lyn og torden opptok folk, når det på jorden lyner rundt 1,4 milliarder ganger i løpet av et år. Det blir 40-50 lyn i sekundet!
Det lyner aller mest der luften er fuktig og ustabil. Og særlig i de tropiske regnskogene. Rekorden har landsbyen Ologa ved innsjøen Maracaibo i Venezuela. Der ble det i 2015 målt 250 lyn per kvadratkilometer! Mens Norgesrekorden altså holdes av Lørenskog med 1,5 lyn på et tilsvarende areal...
MENN MEST TRUFFET
Det er omtrent like mange kvinner og menn i verden. Da skulle man jo tro at tallet på de som ble truffet, var rimelig likt fordelt mellom kjønnene. Men nei da. Amerikanske forskere har funnet ut at av de 3239 menneskene som ble drept av lyn fra 1959 til 1994 i USA, var hele 84 prosent menn.
Forskerne kom til at menn oftere befinner seg utendørs i uvær, enten på jobb eller i forbindelse med fritidssysler. Golfer vi så golfer vi!
Det er også en mann som har verdens kanskje mest ubehagelige rekord: Han ble truffet av lynet hele sju ganger – og overlevde! Guinness rekordbok forteller at han jobbet som oppsynsmann i en av USAS mest stormrammete nasjonalparker. Dermed var han svært ofte på feil sted til feil tid.
Det aller dummeste man kan gjøre i et tordenvær, er for øvrig å svømme ute på det åpne vann med oppslått paraply! Og man er ikke så langt unna om man befinner seg midt ute på en golfbane og løf-
ter golfkøllen i været.
Men hva er så egentlig lyn og torden? Lyn er på sett og vis en vanlig gnist, bare mye lenger. Lynet kan være fra noen få hundre meter til flere titalls kilometer langt.
De fleste lynene kommer gjerne på seinsommeren når det har vært varmt en stund. Temperaturen øker nede på bakkenivå, og oppvarmet og fuktig luft stiger opp. Høyere oppe kjøles den ned, og det blir dannet iskrystaller. Disse krystallene begynner å falle nedover gjennom den luften som stiger opp. Dermed blir det friksjon som danner statisk elektrisitet.
Skyene blir ladet opp negativt på bunnen og positivt på toppen, skriver Odd Richard Valmot i tu.no. Samtidig blir bakken ladet opp. Selve tordenværet starter gjerne med lysglimt helt oppe i de høye skyene. Dette er utladninger internt i selve skyen. Deretter blir det gjerne nedslag til bakken.
Det er store krefter i et lyn. Meteorologisk institutt skriver at strømstyrken kan variere mellom noen tusen til 300.000 ampere. I et sikringsskap er det stort sett sikringer som kan tåle fra 10 til 60-80 ampere.
Temperaturen i et lyn kan komme opp i både 30.000 og 40.000 grader, varmere enn overflaten av sola. Men det hele varer bare en brøkdel av et sekund. Blir du truffet direkte, er det ikke så store sjanser for å overleve, men som regel blir man rammet ved at det slår ned i nærheten.
Tordenskrallet kommer av en sjokkbølge som følge av at luften raskt utvider seg rundt lynet. Som små lærte vi å telle sekundene mellom lyn og torden. Ble det tre sekunder, var lynet en kilometer unna. Nå viser det seg at lydens hastighet i tørr luft og ved 20 graders varme, er omtrent 343 meter i sekundet og ikke 333. Men noen stor forskjell er det jo ikke. Uansett, forsikringsfolk advarer:
– Du bør ikke gamble for mye på avstander hvis du ønsker å holde elektrisk utstyr intakt. Et nedslag i en kraftledning kan gi overspenning i nettet en kilometer unna, sier risikosjef Arild Juell-andersen i If skadeforsikring til newswire.no.
Så trekk ut kontakter! Ta ut internettkabelen i veggen også. Det er mange mo-
dem som har sagt takk og farvel fordi eieren husket å dra ut strømkabelen, men glemte nettkabelen. Juell-andersen anbefaler overspenningsvern i sikringsskapet.
I 2012 var det nesten 6000 skader etter lynnedslag på privatmarkedet i Norge, ifølge en statistikk fra Finans Norge. Til sammen kostet dette forsikringsselskapene 97 millioner kroner. Og i hjemmene våre får vi mer og mer elektrisk utstyr…