Venezia for slanke lommebøker
Få ting er vakrere på denne kloden enn et tåkelagt Venezia som står til anklene i lagunevann. Flaks for oss er det når byen er på sitt aller vakreste at den også er på sitt rimeligste.
Det er tre ting som kan ruinere en Venezia-turist raskere enn du rekker å si gondol. Det ene er hotell, det andre er restauranter og det tredje er transport.
Du har sikkert hørt ryktene om overpriset kaffe på Markusplassen, og vannbusser som koster sytti kroner for en fem minutters overfart? Glem det!
SLIK BOR DU BILLIG
Venezias hoteller er enten overdådige palass med pompøse priser, eller knøttsmå, dyre hotell som ikke har luktet nymalt på denne siden av tusenårsskiftet.
I denne jungelen skal det litt til for å finne de ærlige hotellprisene, men Hotel San Samuele er et godt eksempel. Det har bare én stjerne, men den skinner.
Her er det rent, hyggelig og ikke minst er beliggenheten sentral bare ti minutter fra Markusplassen. Slå kloa i et dobbeltrom for en femhundrelapp pr. natt, og da snakker vi kroner, ikke euro.
Oddsen for å spare noen kroner på overnatting stiger kraftig i november, desember og januar, når Venezia tar på seg vinterfrakken. Flaks for oss er det også på den tiden av året at lagunebyen åpenbarer seg på sitt mest autentiske.
150 KRONER FOR EN CAPPUCCINO?
Stakkars Venezia. Byen har fått matryktet sitt besudlet av turister som ikke vet hva de driver med. Slikt sårer stoltheten til en italiensk by som skulle ønske at flere valgte å spise lokale spesialiteter fremfor å insistere på napolitanske retter som lasagna og pizza.
Men hovedsynderen som har plassert byen på spreng-reisekassen-kartet, er Caffè Florian på Markusplassen, også kjent som verdens eldste kafé.
Sitter du ved baren inne, koster cappuccinoen fem euro. Sitter du ute på terrassen, koster den ti. Spiller orkesteret, noe de gjør fra mars til november, legges det på et musikkgebyr på seks euro pr. person på regningen.
Og vips, får du en cappuccino til hundre og femti kroner!
SPIS SMART OG BUDSJETTVENNLIG
Men det betyr selvsagt ikke at du må tømme bankkontoen hver gang du blir kaffetørst. På mindre kjente etablissement koster kaffen femogtyve kroner, og et glass forfriskende spritz koster sjelden mer enn førti kroner glasset.
Når det gjelder mat, er det de små kneipene du skal se etter. Såkalte bacari. Her serveres det brødbasert fingermat kalt ciccetti, med deilige toppinger som kremet bacalao ( baccalà mantecato), stekt mozzarella ( mozzarella in carrozza), kjøttboller ( polpette) og blekksprut ( seppioline). Disse serveres mens du står i baren med et glass prosecco.
De siste fem årene har det utviklet seg en ciccettikultur i Venezia som ikke er så ulik tapaskulturen vi kjenner fra Spania, og du kommer langt med en hundrings.
SKAL, SKAL IKKE?
Det kommer et punkt i Veneziaoppholdet, særlig for forelskede par, hvor man må ta stilling til om man skal ta en gondolferd eller ikke.
På dagtid koster det åtti euro for en halvtime, men vær på vakt når det gjelder gondolførernes taktikker. De hevder gjerne at prisen er pr. person, og fyller helst gondolen til den er full. En gondoltur er derfor ikke for alle, og mange vil føle seg som en erketurist når andre turister fotograferer dem fra broene.
Når det er sagt, så husk at gondolene har fraktet lokalbefolkningen på kanalene siden 1200-tallet, og klarer du å fokusere på det, så er dette faktisk en veldig autentisk opplevelse.