600.000 nordmenn mangler jod – gravide bør være bekymret
– Et akutt behov for tiltak, mener Folkehelseinstituttet.
På Grünerløkka helsestasjon er Helene Hval på sjekk hos jordmor Stine Bakkane. Det er mye man skal passe på når man er gravid. En av tingene er å få i seg nok jod.
– Jeg har egentlig ikke tenkt så veldig mye på det, men jeg har skjønt at mange gravide får jodmangel, men i og med at jeg spiser og drikker så mye jod i løpet av dagen så skjønte jeg at jeg ikke var i faresonen, forklarer Hval.
Det er hun glad for. Jodmangel er nemlig blitt et stort problem i Norge. Spesielt viktig er det at kvinner som skal få barn får i seg nok. Jod er et grunnsstoff som blant annet regulerer stoffskiftet.
VEKKER BEKYMRING
Ifølge en Norstat-undersøkelse uført på oppdrag fra Opplysningskontoret for meieriprodukter (Melk.no), opplyser nærmere 600.000 nordmenn at de får i seg for lite jod.
I tillegg viser studien at kun 30 prosent har fått med seg at deler av befolkningen får i se urovekkende lite jod. Av de mellom 18 og 29 år hadde kun en av fire fått med seg at dette var et problem i Norge.
Folkehelseinstituttet (FHI) har også undersøkt temaet. De mener funnene vekker bekymring.
– Lavt jodinntak viser seg å være utbredt og det finnes ikke en enkel løsning for å sikre optimalt jodinntak hverken for gravide eller i befolkningen for øvrig, sier seniorforsker i FHI, Anne Lise Brantsæter.
Særlig noen grupper i Norge peker seg ut negativt.
– Unge kvinner er blant dem som har lavest inntak av melk og fisk. Andre grupper i befolkningen som er utsatt for jodmangel er veganere og allergikere som eliminerer melk fra kostholdet og som kan ha et svært lavt jodinntak dersom de ikke tar tilskudd med jod, forteller Brantsæter.
På sine sider skriver FHI at det er «et akutt behov for tiltak».
SPESIELT VIKTIG FOR GRAVIDE
Tallene er spesielt urovekkende for gravide. I FHIS studie ser man at lavt inntak jod hos gravide kan henge sammen med dårlig språkutvikling, redusert finmotorikk og adferdsproblemer når barnet er tre år gammelt.
– Funnene peker dermed på at det er viktig for gravide å ha tilstrekkelig jodinntak før de blir gravide og at jodtilskudd i svangerskapet ikke kan kompensere for et lavt jodinntak før graviditet, forklarer Brantsæter.
Hun understreker samtidig at effektene hos hvert enkelt barn kan være små, men siden en så høy andel av nordmenn har så lavt jodinntak, vekker resultatene bekymring.
Tilbake på helsestasjonen får Helene Hval vite om farene ved for lavt jodinntak. Hun var ikke klar over at konsekvensene kunne være så store.
– Det er konsekvenser jeg hadde tatt seriøst hvis jeg hadde funnet ut at jeg var i faresonen. Det er greit å legge om litt på kostholdet hvis man får i seg for lite. Det er jo litt sånn at man legger om mye når man først blir gravid, men det er jo greit å få på plass på forhånd også, sier hun.
Også ernæringsfysiologene hos Opplysningskontoret for meieriprodukter (Melk.no) er bekymret.
– Rapporten viste at over halvparten av gravide i Norge får i seg for lite jod. Jod er helt sentralt for utvikling av nervesystemet og hjernen hos fosteret og små barn og for energiomsetningen gjennom hele livet, sier Ole Berg, fagsjef og klinisk ernæringsfysiolog hos Melk.no.
KILDER TIL JOD
Noe av problemet med å få i seg jod, er at det finnes få virkelig gode kilder i kosten vår. Meieriprodukter og saltvannsfisk er de beste kildene.
– Dette er imidlertid matvarer med fallende popularitet. Melk blir av mange erstattet med alternative drikker laget av soya, ris og havre. Hvit fisk byttes ofte ut med oppdrettsfisk (ørret eller laks) som inneholder lite jod, forklarer Brantsæter.
På helsestasjonen snakker jordmor Stine Bakkane sjelden om jodmangel spesifikt.
– Men jeg snakker mye om å ha et variert kosthold. Det er mye man skal informere om på kort tid. Vi prøver å kartlegge litt og sper eventuelt på med informasjon i de tilfellene der vi ser at de kanskje trenger å få i seg mer, sier Bakkane.