Ber alle elever snakke norsk
I omlag fire år har regelen «Vi snakker norsk på skolen» vært en del av Tordenskjoldgate skoles regler. – Det er uheldig, sier Roy Wiken i Oppvekstdirektørens stab.
I Norge finnes det ikke et Norskpåbud i skolen. Men på Tordenskjoldgate er praksisen likevel klar. «På denne skolen snakker vi norsk» står det i reglene deres.
Regelen står på samme liste som resten av skolens ordensregler, som for eksempel «Vi gir hverandre arbeidsro» og «Vi slåss ikke». Helt nederst på listen står en rekke konsekvenser ved brudd på reglene. Brudd kan medføre alt fra tilsnakk til skolebytte.
– VI SNAKKER NORSK
– Har dere lov til å lage en regel som pålegger barna å snakke norsk?
– Lovligheten av dette ble aldri vurdert. Uansett er det ikke sånn at det er forbudt å snakke et annet språk enn norsk her. Vi oppfordrer og vi ønsker at barna skal snakke på norsk mest mulig, svarer rektor på Tordenskjoldgate skole Øyvind Eilertsen.
– Hvis noen bryter dette punktet i regelverket deres, får det konsekvenser?
– Nei.
– Hvorfor står punktet på regellista da?
– Tidligere har vi opplevd at det å ikke ha ett felles språk her, fører til ugreie ting, i forhold til at noen barn føler seg utrygge. Kanskje noen mistenker at noe ble sagt, som ikke var til fordel for dem. Dette skaper et dårlig miljø. Det er fint å ha et felles språk som alle kommuniserer på. Da blir det ikke misforståelser.
– Så det er ikke en regel?
– Det er en oppfordring. Hvis barn snakker på andre språk, og det oppstår problemer i skolegården, kan lærerne benytte seg av dette punktet og si: «På denne skolen snakker vi norsk».
– Kan ikke dette virke forvirrende for elevene?
– Jo, det kan det kanskje, sier rektoren.
Uansett praksis står regelen på lista, og har blitt hengt opp på skolens vegger.
– Vi tar i bruk regelen med fornuft, bekrefter lærer Kjell Olav Mørkestøl.
Både han og rektor sier at «oppfordringen» eksisterer for å forhindre mobbing.
STRIDER MOT FORSKNING
– En sånn tanke kan være godt ment fra skolen sin side, men regelen baserer seg ikke på forskning og det vi vet om språklæring, sier Ingri Dommersnes Jølbo. Hun er førsteamanuensis på høyskolen i Oslo og Akershus, med spesialkompetanse på norsk som andrespråk.
Videre forklarer hun viktigheten av at barn føler seg hjemme på skolen.
– Når en innfører et slikt forbud er det et signal om at en viktig del av elevenes identitet ikke er velkommen på skolen, da signaliserer de at elevene sitt morsmål er noe negativt som må forbys.
Dommersnes Jølbo ser ingen fordeler ved å nekte elevene å snakke morsmålet sitt på skolen.
– Regelen deres strider imot forskning på tema, hva tenker du om det?
– Jeg har ikke noen kunnskaper om denne type forskning du referer til, svarer Eilertsen, og un- derstreker at regelen ikke er et forbud eller et påbud, men en henstilling.
OVERRASKET
Roy Wiken, som er fagsjef for Utviklings- og oppfølgingsavdelingen i Oppvekstdirektørens stab, ble overrasket da han hørte om skolens regel.
– Dette visste jeg ikke noe om, sier han og forklarer at det ikke er noen hjemmel for å forby folk å snakke morsmålet sitt på sko- lene i Norge.
Etter å ha vært i kontakt med Fædrelandsvennen valgte han å ringe Eilertsen.
– Skolen må omformulere denne regelen, og få fram det innholdet som skolen egentlig ønsker. – Hvordan da?
– De ønsker å forhindre mobbing og utestenging. Det kan stå at elevene skal forholde seg til hverandre og kommunisere med hverandre på en fin måte, men regelen skal ikke utelukke noen språk, konstaterer han.