Makten over maten vår
På hovedprogrammet til Arendalsuka har matmakt fått plass. Heldigvis. Eller kanskje rettere sagt: Det skulle bare mangle…
maktspillet rundt maten vår burde være diskusjonen over alle diskusjoner. Mat, denne tilsynelatende uskyldige samlingen av næringsstoffer som vi alle trenger for å overleve, er en av de største arenaene for utøvelse av makt. Kanskje den største. Og vi diskuterer det nesten ikke. Selv om vi får stadig mindre vi skulle ha sagt. Vi kan nesten ikke noe om det heller.
Kanskje fordi vi lever i et glimt i verdenshistorien som har overflod av mat? I Norge omhandler ofte spørsmål om matmakt om kjedene har for mye makt eller ikke. En veldig viktig debatt, men også en snever tolking av begrepet. Den gjenspeiler nok den virkeligheten vi lever i i Norge. Vi har hatt vår egen landbrukspolitikk i årtier, vi lever i et fredelig hjørne av verden og vi har penger.
Glimtvis har det de siste dagene vært medieoppslag om matskandalen som for tiden rulles opp i Europa. Det er blitt kjent at det giftige og ulovlige stoffet Fipronil finnes i egg i butikkhyllen.
De er produsert i Nederland, som eksporterer milliarder av egg hvert år. Minst 7 land er til nå rammet av saken, inkl Sverige og Danmark. Fipronil er kommet inn i eggene da firmaer som jobber med å bekjempe lus og midd på høns, ulovlig har blandet inn stoffet for i avlusningsmiddelet og solgt tjenesten sin til bøndene. Vi er nå vitne til hvordan en skakkjørt matproduksjon trår alvorlig feil igjen. N orge kommer ikke til å bli det neste landet som blir involvert. Vi er selvforsynte med egg, og det har ikke blitt solgt egg fra Nederland til oss på mange, mange år. Vi har verdens friskeste høner. Nå er ikke det i seg selv noen garanti mot at noe kan skje også hos oss. Men små produksjoner over hele landet, et sterkt grensevern og en god samhandling mellom næring og myndigheter har gitt oss et unikt resultat som reduserer risikoen til et minimum.
Hos oss har ikke bonden lov til å ha mer enn 7500 høner. I vårt naboland har største produsent nesten 1 million høner. I Frankrike får ei høne 19 vaksiner mens
Hvordan det i en slik virkelighet er mulig å finne ut av hvor råvarene i ferdigmat kommer fra, kan jeg ikke helt se for meg.
den er kylling, hos oss får den én vaksine hele livet. Sterkt fokus på forebygging gir resultater. Men fravær av slike egg i det norske markedet gjelder vel og merke på hele egg. Hva som er i ferdigprodukter er vanskeligere å ha oversikten over.
På ubearbeidete produkter, eks et egg, et stykke kjøtt eller en gul- rot, skal opprinnelsesland stå på pakken. Er det i et bearbeidet produkt, eks kjeks, frossenpizza eller karbonader fra varmdisken, så får forbruker aldri rede på hvor ingrediensene kommer fra. Mattilsynet skal nå undersøke om det kan være Fipronil i slike produkter i Norge.
Mat er ofte en brikke i internasjonale frihandelsavtaler. Når avtaler i retning av skal dere selge bildeler hos oss, vil vi selge kjøtt til dere oppstår, blir mye lokal og nasjonal matproduksjon blir satt under press prismessig. Ofte utkonkurrert. Det kolliderer kraftig med retten og plikten ethvert land har til å produsere sin egen mat. M ed på flyttelasset reiser oversikten over hvordan maten produseres. Dyrevelferd, mattrygghet og pengeflyten. Slik kunne hestekjøttskandalen for noen år siden utvikle seg.
Der ble billig og ukontrollert hestekjøtt transformert til dyrt storfekjøtt og solgt gjennom 28 selskaper i 13 land. Og det finnes mange flere eksempler. Felles for de aller er at noen gjør gode penger mens du og jeg blir utsatt for helsefare.
Hvordan det i en slik virkelighet er mulig å finne ut av hvor råvarene i ferdigmat kommer fra, kan jeg ikke helt se for meg.
Norge importerer ca 50 % av maten vi spiser. Vi kunne produsert mer hvis vi ville. Vi kunne produsert den enda mer miljø og klimavennlig også hvis vi ville. Det ville blitt litt dyrere i nåtid, men en god investering for framtiden. I stedet for importeres det stadig mer fra alle verdenshjørner. Det er lettere å sjekke hvordan dyra har hatt det eller hva tomatene er sprøytet med når du kjenner bonden, vet hvor gården ligger, eller det har krysset verdenshav og kontinenter før du spiser det. Dessuten er det jo utenfor vår kontroll, også norske myndigheter, om noen vil selge til oss.
En periode nå har verden vært rolig hos oss, og vi har pengene. Men strammer det seg til, så gjelder andre spilleregler. Da blir det en taktisk vurdering fra hvert land om hvilket land de ønsker å selge til. R etten og plikten til å ha en egen matproduksjon er viktig for utvikling i lokalsamfunn over hele verden hver dag. Den er også viktig som beredskap hvis verdensbildet skulle endre seg. Og klimautfordringene blir betydelige framover.
Kjedenes makt i verdikjede mat skal vi ikke slutte å ha fokus på. Den er sterk hos oss, og den er økende. Men diskusjonen om matmakt må ikke stoppe med det. For vi har rett på så mye mer en låg pris.