Den nye, fornybare grunnkraften
Vindmøller og solceller leverer ikke stort når det er vindstille eller overskyet. Men hva skjer når de spres over store geografiske områder? Europa har fått en ny type grunnkraft i systemet.
Gjennom flere års observasjoner av det fornybare i det europeiske kraftsystemet, er det forbausende å se at det tilnærmet alltid kommer en del strøm fra disse kildene – selv om de ikke kan levere stort når værforholdene ikke spiller på lag. Men over et stort område oppstår en diversifiseringseffekt. Det blåser alltid ett sted, og blåser det ikke, så skinner sola.
I Nord-europa er det allerede betydelige mengder sol- og vindkraft. Tyskland, Benelux, Storbritannia og til dels Frankrike har alle en rivende utvikling.
Det går litt saktere med land øst i Europa, men også der planlegges store utbygginger. Vindkraft finnes det en del av i Norden, og mer skal bygges. Solkraft er så langt marginalt i Norge og Sverige, sammenliknet med våre øvrige kraftkilder – men på kontinentet har sol nådd et helt annet nivå.
Og det er samspillet og den geografiske spredningen som er nøkkelen for disse forny- bare kraftkildenes nye rolle i det internasjonale kraftsystemet. Når vinden stilner i ett område, kommer sola ofte i stedet. Når uværet skygger for sola, vil vinden ofte øke.
Skal det bli vindstille over Norden og Nord-europa samtidig, må det etableres et stort høytrykk plassert over Danmark. Det skjer svært sjelden, kanskje bare hvert andre til tredje år. Men i en slik situasjon vil det blåse i kun to områder: I Midt-norge, der det vil være vind fra vest, og i Sør-tyskland, som da vil få østavind. Alt imellom vil være ganske stille. Med andre ord: Vindkraftproduksjonen vil være minimal.
Men et slikt høytrykk over Danmark betyr samtidig finvær, lite skydekke og mye sol. Med andre ord: Ideelle produksjonsforhold for solcellepanelene i Europa.
Etableres et slikt høytrykk over Danmark vinterstid, så er også solcellene i Europa også på sitt mest effektive på grunn av optimal driftstemperatur. I Norden har vi ikke så mange soltimer midtvinters, men det er heller ikke her den store solkraftproduksjonen foregår pr i dag.
Tilbake til været: Et høytrykk over Danmark vil sannsynligvis ikke vare lenge. Sommerstid flytter høytrykk vanligvis ganske lett på seg. Strømforbruket er også lavere på sommeren, slik at konsekvensen av et langvarig høytrykk over Danmark ikke vil være så dramatisk. Vinterstid er de langvarige, kalde og stille periodene dominert av et høytrykk fra Russland, og erfaringsvis ikke av et med senter over Danmark.
Kraftsystemet har i dag noe som kraftbransjen kaller «grunnkraft». Grunnkraft er stabil effekt levert time etter time fra store anlegg, som for eksempel kjernekraft og vannkraft. Fornybare kilder legger seg på toppen av dette med en ustabil produksjon når det blåser mye eller er mye sol.
Nå som sol og vind bygges ut i stor skala, ser det ut som vi har fått en ny type grunnkraft i systemet. Det er den fornybare kraften som alltid er der, selv under det mest spesielle værsystemet vi kan finne. Selv om det fortsatt vil være utfordringer i å få levert nok kraft under alle forhold, lover det godt for et kraftsystem som på sikt skal over på 100 % fornybart.
❞ Selv om det fortsatt vil være utfordringer i å få levert nok kraft under alle forhold, lover det godt for et kraftsystem som på sikt skal over på 100 % fornybart.