Borgerlige hindrer likestilling
Monica Mæland mener Høyre bør snu og øke fedrekvoten. Det er en viktig innrømmelse fra en sentral, borgerlig politiker. Forhåpentligvis kan den også føre til nytenkning på andre områder.
De borgerlige partiene hevder dette øker valgfriheten. Men den praktiske konsekvensen er at det er kvinnene som blir hjemme lenger.
En gjenganger i norsk samfunnsdebatt er kvinners svakere deltakelse i yrkeslivet generelt og i ledersjiktet spesielt. Kvinner jobber langt mer deltid og innehar langt færre toppjobber enn menn. I Dagens Næringslivs spalter har det pågått en debatt om dette siste i flere uker. Her har det blant annet kommet fram at de baltiske land og Polen er blant mange land hvor kvinner innehar en betydelig høyere andel av lederstillingene.
I en debatt under Arendalsuka torsdag påviste sosiolog - og komiker - Harald Eia at årevis med holdningskampanjer ikke kan sies å ha hatt noen effekt. Han mener derimot at rause velferdsordninger fører til at kvinner benytter seg av disse og hopper av en karriere som ellers kunne ført til toppjobber.
Dette er naturlig nok svært kontroversielle synspunkter. Men Eia er likevel innom et viktig poeng. Særlig i den fasen av livet for barn settes til verden, og ledertalenter rekrutteres, er det åpenbart at enkelte velferdsordninger skyver kvinner ut av yrkeslivet i langt større grad enn menn. Og at dette også har konsekvenser for den videre karrieren.
Konkret har det under det borgerlige styret blitt foretatt to negative grep på dette området. Fedrekvoten er redusert og kontantstøtten økt. Tidligere var 14 uker av foreldrepermisjonen reservert fedre, nå er det 10. Og kontantstøtten har økt fra 6000 til 7500 kroner i måneden.
De borgerlige partiene hevder dette øker valgfriheten. Men den praktiske konsekvensen er at det er kvinnene som blir hjemme lenger.
I den nevnte debatten torsdag tok næringsminister Monica Mæland (H) selvkritikk på fedrekvoten. Hun erkjenner at færre fedre tar permisjon nå enn før, og at dette er negativt. Mæland vil derfor jobbe for at Høyre snur og igjen øker denne kvoten.
Det er bra. Og det viser at det er bevegelse blant de borgerlige partiene på dette viktige feltet. Alle som er opptatt av at kvinner og menn skal ha reelt sett like muligheter på arbeidsmarkedet, inkludert å få sjefsjobber, bør innta en fordomsfri holdning til ordninger som hindrer en slik valgfrihet.