– Velger langrenn fremfor bakken
Ledelsen for alpinsenteret på Brokke mene røktlangrenns interesse de siste årene er en hovedårsak til røde regnskapstall.
– Det er utfordrende å drive et alpinsenter på en liten destinasjon. Men tallene for 2016 er ikke spesielt dramatiske, og i grunnen på nivå med tidligere år, forteller styreleder i Brokke Alpinsenter, Svenn Brokke, til Fædrelandsvennen.
Tallenes tale for regnskapsåret 2016 viser nemlig et underskudd på 380.000 kroner før skatt av en omsetning på 4,2 millioner.
FØRSTE DRIFTSÅR
Fjoråret var første sesong for Brokke Alpinsenter etter forløperen, Brokke Skianlegg AS, tapte en skattesak mot Skatt Sør og gikk konkurs. Brokke Alpinanlegg AS, som er morselskapet til Brokke Alpinsenter, benyttet seg av sitt pant i anlegget til å overta det og fortsette driften.
– Vi var egentlig på vei mot å gå i null eller pluss for tre-fireårs iden, før langrenns interessens lo til for fullt, forteller Brokke.
TAPER FOR LANGRENN
I årsberetningen er nemlig interessen for bortoverski nevnt som e nav hovedutfordringene for alpinsenteret.
– Familiene bruker mer tid på langrenn nå enn for noen få år tilbake, og det merkes. Mens man før kjøpte årskort for hele familien, kjøpes det nå bare til barna, forteller styrelederen.
Om trenden fortsetter, må derfor kundegrunnlaget økes for å få regnestykket til å gå opp.
– Vi jobber for å få opp hytteantallet. Og på grunn av langrennstrenden trenger vi nå flere hytter enn vi så for oss for fire år siden, fortsetter Brokke.
TRENGER 100 FLERE HYTTER
Han anslår at det i dag er om lag 350 enheter på Brokke og at det trengs om lag hundre til for at alpinsenteret skal gå i balanse.
– Det bygges 20-25 hytter i sommer og utover høsten, som gjør at vi er på vei mot målet. Og flere kommer framover, sier Svenn Brokke, som også er daglig leder for eiendoms utviklingsselskapet Brokke Eigedom.
Det gjør også at han ikke bare ser med skepsis på langrenns interessen.
– Som destinasjon jobber vi med å utvide langrennsnettet og vi lager nye løypeplaner i samarbeid med kommunen. Selv om langrennskjøring i seg selv ikke gir inntekter, blir det jo indirekte effekter som følge av at familier kjøper hytte og har barn som bruker skisenteret.
DYR KUNSTSNØ
Manglende natursnø, som krever produksjon av dyr kunstsnø, nevnes også som en utfordring i årsberetningen.
– Snøen kommer jo sjelden i november og desember her oppe, noe som betyr at vi starter kunst snø produksjonens å fort det blir minusgrader. Kunstsnøen lages også uavhengig av været da vi ikke kan spå hvordan vinteren vil bli, forklarer Brokke og viser til snøvintrene 2013 og 2014 som haddelikestorkunst snø produksjons om det o siste snøfattige v interne.
– Målet vårt er å holde åpent fra jul til påske, noe vi stort sett har klart i alle år.
Inneværende sesong ser ut til å bli på høyde med fjorårets, mens det for neste år er håp om bedre resultater.
– Med 25 nye familier regner vi jo med en del flere solgte årskort, sier Brokke, som ikke lar et underskudd eller to ødelegge nattesøvnen.
– Som nevnt er det ikke noen dramatikk i tallene. Dette har vi gått inn i med åpne øyne.
Om selskapene: Brokke Alpinsenter (datterselskapet) står for driften av alpinsenteret mens Brokke Alpinanlegg (morselskapet) eier anlegget og leier det ut til datterselskapet.