Et flagg som splitter
I løpet av sommeren har Skeive dager og Pride-parader gått av stabelen i flere norske byer. Nå i slutten av august står Kristiansand for tur med Skeive Sørlandsdager.
●● Arrangøren er «FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold» – tidligere kjent som LLH. Foreningen har i overkant av 2.000 medlemmer i Norge. Rundt 1.400 av dem bor i Oslo. På tross av hvor liten organisasjonen er, får de usedvanlig mye oppmerksomhet. Det skyldes både at de er dyktige strateger, og at de er en av medias yndlinger.
Foreningen Fri delte for noen dager siden ut det såkalte regnbueflagget til ordførerne i Kristiansand og Arendal. Overrekkelsen av flagget ble dekket både på NRK Sørlandet og i Dagsrevyen. Ordførerne uttrykte begeistring for flagget, og en av dem håpet at alle Agder-kommunene vil bruke det. Flagget er nemlig blitt sendt til samtlige 30 kommuner på Agder.
Agders ordførere bør lese «Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger» hvis de vurderer å bruke flagget. Hovedregelen er nemlig at det på kommunenes offentlige bygninger, eiendommer og kommunale institusjoner kun er tillatt å bruke det norske og det samiske flagget, eller «by-, kommune- eller fylkesflagg som er godkjent av Kongen». Det finnes noen unntak, og disse bør kommunepolitikerne sette seg godt inn i, dersom de ønsker å følge loven. Den avsluttes slik: «Overtredelse av denne lov straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder.»
Regnbueflagg på kommunale flaggstenger er i liten grad noe som samler og forener befolkningen. Tvert imot. I mange sammenhenger vil slik flagging oppleves som utidig propaganda som splitter innbyggerne. Flagging med regnbueflagget skaper en opplevelse av fremmedgjøring blant mange innbyggere. Hva er grunnen til det? Jeg vil nevne noen momenter.
Den viktigste grunnen til at mange ikke kan støtte Foreningen Fri og dens agenda, er den radikale kjønnsideologien som foreningen fronter. Ved å lese foreningens Prinsipprogram, oppdager man fort at de står for en tilnærmet grenseløs seksuell utfoldelse, og en radikal etisk relativisme der hetero-normen be- kjempes på alle plan. Resultatet er et samlivsanarki med voksnes selvrealisering som ideal og mål. De store taperne i dette prosjektet er barn og ungdom.
Foreningen FRIS ideologi går klart fram av det nye navnet deres – «Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold».
I foreningens Prinsipprogram leser vi: «FRI mener at alle former for seksuelle relasjoner eller handlinger som er basert på respekt, likeverd og reelt samtykke er positivt.» (Min uthevning.) Budskapet fra FRI er at det finnes dusinvis av kjønnsuttrykk og kjønn, kjønnsidentiteter og samlivsvarianter. Alle er like naturlige, sunne og positive – enten det er homo, bi eller poly, sadomasochisme eller gruppesex, kjønnsskifte for barn eller planlagt farløshet, osv., osv. Forskjellen på norm og unntak er avskaffet.
Mange nordmenn er skeptiske til Foreningen Fri og dens agenda – ikke fordi vi forakter seksuelle minoriteter, vil hindre dem i å leve som de ønsker, eller har noe imot dem som enkeltpersoner. Vår skepsis bunner derimot i en dyp uenighet med foreningens radikale kjønnsideologi. Vi er overbevist om at denne ideologien ikke vil føre til et bedre og mer stabilt samfunn på sikt. Tvert imot.
Fordi denne ideologien tragisk nok får stadig større plass i norske barnehager og skoler, er det god grunn til å frykte at flere og flere barn og unge vil ende opp med kjønnsforvirring og usikkerhet, et utagerende seksualliv og store utfordringer i utviklingen av identitet, selvbilde og sunne relasjoner.