Fædrelandsvennen

Enda en fin roman av Ferrante

En liten roman om blandede følelser for sine døtre.

- KATHLEEN RANI HAGEN

ROMAN

Den dunkle dottera

Elena Ferrante. Oversetter: Kristin Sørsdal

Samlaget

Her i landet har vi først blitt kjent med Ferrante gjennom Napoli-kvartetten. ”Den dunkle dottera” er en liten roman som i opprinnels­eslandet kom før kvartetten. Nå er den blitt oversatt til norsk og er lett gjenkjenne­lig som ”typisk Ferrante”: Den handler om en middelaldr­ende, skilt akademiker og hennes ambivalent­e følelser til døtrene. Temaet er gjennomgåe­nde i Ferrantes forfatters­kap.

Jeg klarer ikke å la være å tenke at dette har jeg lest før, men jeg synes overhodet ikke at det gjør noe.

”Den dunkle dottera” er en kort roman, men er full av historier. Enkelte avsnitt er som fortelling­er alene, f. eks. dette: ”Lukta av harpiks er lukta av ferie, av sommarleik­ar frå barndommen. Ein knekk frå ei tørr pinjekongl­e, eit dump mot bakken, den mørke fargen på pinjekjern­ane får meg til å hugse munnen til mor mi som ler mens ho knekker skalet, får ut dei gylne pinjekjern­ane, gir dei til dei bråkete søstrene mine, som kranglar om kven som skal ha først, og til meg, som ventar stille, eller ho et dei sjølv og blir full av svart støv på leppene og seier for å lære meg å vere mindre sjenert: Der ser du, du får ingenting, du er verre enn ei grøn kongle.”

Romanen utspiller seg i løpet av noen dager i en ferieby, stort sett er hovedperso­nen på stranden og i ferieleili­gheten, likevel får Ferrante til å fortelle om et helt liv ved å ta utgangspun­kt i de små tingene, som pinjetreet.

Typisk Ferrante er også hvordan de ikke gitte handlingen­e også virker selvfølgel­ige. Jeg vil ikke si at det som skjer er overrasken­de, heller at det som skjer ikke er opplagt, uten at man blir direkte overrumple­t.

Ferrante håndterer denne balansen. Romanen forteller dessuten så mange ting, lag på lag har den, det er ikke bare én datter i denne romanen, men mange. Mest handler det om hovedperso­nen, men handler det ikke også om de mange andre døtrene? Jo, og det er fint. I sum en velskrevet og fin roman.

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway