Å slite med å ha drept noen
ROMAN Pust for meg
Cecilie Enger Gyldendal
Puslespillet til Cecilie Enger om pust og smerte går ikke helt opp. Denne romanen uroer meg, og det er ikke bare for temaet den omhandler. Det som uroer mest er at jeg ikke får de ulike trådene til å inngå i en overordnet helhet. Hva vil forfatter Cecilie Enger si med metaforen «Pust for meg»? som boka heter.
Romanen handler om det som er alle bilføreres mareritt, muligheten for at vi kan forårsake en annens død; at vi er potensielle «mordere» bak rattet. «Pust for meg» handler om den skyldfølelsen, selvbebreidelsen og smerten man opplever ved å ha gjort det. Og den er godt beskrevet, dvelende og pinefull. Kanskje er boka vel langsom i mangel på en drivende handling.
Men så handler romanen også om noe mer. Tittelen «Pust for meg» varsler at tittelen ikke bare skal forstås konkret som en melding fra den døende i bilen som ikke får puste, men som en metafor på et eller annet. Men hva?
Jeg spør meg hva forfatteren oppnår ved å la sjåføren være en kvinnelig anestesilege som har som jobb å puste for folk mens de er i narkose, uten å finne svaret. Hva om hun hadde vært elektriker eller lærer?
Skrekkopplevelsen etterpå hadde blitt den samme, men hun hadde ikke takket ja til å skrive en bok om anestesifagets historie - en beretning om smerte og smertelindring. Den er i og for seg interessant nok, men bringer meg ikke nærmere svaret på hva forfatteren egentlig vil med det hele.
Her er flere innfallsvinkler til pust: Datteren forelsker seg i en fyr som driver kurs om «å finne seg selv gjennom balanse og pusteteknikk», og moren klarer å holde seg fra å si hvilket vas hun mener dette er.
Vi hører også bestemorens ralling i det hun er i ferd med å dø. Men den metaforiske sammenhengen i pustingen skapes ikke.
I tillegg til skrekkopplevelsen og bearbeiding av den, handler romanen om relasjoner mellom mødre og døtre, slik den også gjorde i Cecilie Engers forrige kritikerroste roman «Mors gaver».
Boka «Pust for meg» er godt skrevet og er lesverdig for den som ikke krever en handlingsmettet historie, men den forblir litt uforløst.