Guttene henger etter på skolen
Trivsel og mestring er markant høyere blant jenter enn gutter i Kristiansandsskolen. Det kan få alvorlige følger i det lange løp.
Allerede på 1. til 4. trinn kommer forskjellen mellom kjønn tydelig til syne i Kristiansandskolene. I snitt ligger guttene et halvt skoleår bak jentene i matematikk, norsk og engelsk – i norsk nesten ett år.
Lærere som sier «det er vanskelig å lage gull av gråstein» bør vurdere jobben sin.
– Vi må få litt mer ut av barn og unge. Dere gjør en god jobb, men skal ikke være fornøyde, sa Thomas Nordahl til et par hundre ledere for skoler og barnehager i Kristiansand torsdag.
Professoren i pedagogikk la fram en rapport fra Flik-prosjektet (Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i Kristiansand) når den fire år lange prosjektperioden nå går mot slutten.
Nordahl mener noe er galt når én av fire elever ikke fullfører 13 års skolegang. Og grunnlaget legges allerede i barnehagen.
– Dette må vi klare å endre til én av ti, jeg er helt sikker på at det er potensial for det i Kristiansand. Barna må møte en god barnehage og skole hvert år. Da kan det gå bra, mener Nordahl, som til vanlig leder Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark.
– ET HALVT SKOLEÅR BAK
Kjønnsforskjellene er tydelige, og kommer til syne allerede på 1.-4. trinn:
Mens 88 prosent av jentene sier de liker seg på skolen, er andelen kun 80 prosent for gutter.
90 prosent av jentene og 83 prosent av guttene forteller at læreren sier de er flinke.
7,2 prosent av guttene liker ikke matematikk, mens 4,4 prosent av jentene sier det samme. For lesing er tilsvarende tall 9,2 prosent for gutter og 3,7 prosent for jenter.
– Disse guttene henger allerede etter, de synes allerede at skolen er vanskelig, får det ikke til og liker det ikke. Dette er ikke genetisk bestemt, det er mestring som gjør om du liker noe eller ikke. De guttene som mestrer å lese, liker det.
Og kommer du først skjevt ut fra hoppkanten, kan det gå på trynet.
– I snitt ligger gutter i Kristiansand et halvt skoleår bak i matematikk, norsk og engelsk – i norsk nesten ett år etter. I videregående
pedagogikkprofessor
skole klarer du ikke ta inn ett år på tre år, særlig med den arbeidsinnsatsen gutter legger ned, sier Thomas Nordahl.
Professoren antyder noen årsaker. Er det fordi det er lettere å gi positiv feedback til jenter, handler det om type aktiviteter og hvordan skoledagen legges opp?
Kvinner er i klart flertall blant lærere. Men forskeren påpeker at guttene faktisk kommer enda dårligere ut når de har mannlig kontaktlærer.
En annen risikofaktor er foreldre med lav utdanning. Nordahl spør seg om leksene forutsetter hjelp fra foreldre, at elevene er blitt avhengige av dem for å mestre.
I så fall er skolen på ville veier. – Er du gutt, født i november og har foreldre med lavt utdanningsnivå, kan du ringe Pp-tjenesten i første klasse, sier Thomas Nordahl halvt på spøk.
– EN DÅRLIG INVESTERING
I dag går Kristiansands-elevene ut av grunnskolen med et snitt på 42 poeng. Dette har gledelig nok økt med om lag ett poeng i fireårsperioden.
Man vet at de som har over 50 poeng vil lykkes på videregående. De har «lært å lære» og opplever mestring i skolearbeidet, hvilket er helt avgjørende.
Å øke dette poengsnittet vil få stor betydning både for den enkelte elev og kommunen.
– 20 prosent av de som ikke fullfører går rett inn i Nav-systemet, og blir der livet ut. Det er en dårlig investering, når hvert barn koster samfunnet 1,9 millioner kroner for barnehage og skole, påpeker Thomas Nordahl.
Siden 2013 har 2780 ansatte i skoler og barnehager i Kristiansand vært involvert i Flik. Målet er at alle barnehage- og skolebarn opplever inkluderende miljøer som gir økt trivsel, læring og mindre mobbing.
I perioden er det gjort tre store kartlegginger blant barn, ansatte og foresatte, i 2013, 2015 og 2017. Nå kunngjøres resultatene fra den siste undersøkelsen.
Professoren mener utviklingen i Kristiansands-barnehagen er unik og danner «et utrolig positivt bilde». Både når det kommer til trivsel, sosiale og språklige ferdigheter er fremgangen markant.
– Barn som lykkes sosialt, lykkes godt språklig. De blir med i leken og får mengdetrening. Og de som starter skolen med gode språklige ferdigheter står godt rustet, mener Nordahl.
– SER DE MEG?
Fram til 8. klasse er også trenden positiv, mens på 9. og 10. trinn er det en svak, negativ utvikling i Flik-perioden.
Her opplever elevene et noe mindre inkluderende læringsmiljø, med noe lavere score på trivsel, sosialt miljø og støtte/interesse fra lærer.
Relasjonen elev/lærer er essensiell for motivasjon, innsats og fremgang.
– Alle barna stiller seg spørsmålet: Ser de meg, prater de med meg, er de interessert i meg, sier professoren.
Det er til dels store variasjoner, og dermed tydelig at enkelte skoler bør ta lærdom av andre. Det handler om å dyrke fram grunnleggende ferdigheter, den viktigste er lesing.
– Lærere som sier «det er vanskelig å lage gull av gråstein» bør vurdere jobben sin. Vi må ha en felles overbevisning om at vi kan løfte elever. Hvis du tror at noen kan prestere godt, presterer de godt, mener Thomas Nordahl.
Ved siste registrering hadde 78 prosent av elevene fra Kristiansand fullført og bestått videregående utdanning, mens tallet for hele fylket var noe lavere – 75 prosent.
THOMAS NORDAHL,