Fædrelandsvennen

Leter etter Agdervikin­ger i Hafrsfjord

Egdene ble knust av Harald Hårfagre i slaget i Hafrsfjord i 872. Prosjektet Funn i Hafrsfjord håper å finne rester etter dem som omkom.

-

– Hvis vi ikke finner noe må norgeshist­orien skrives om, sier Hjalmar Sunde. Den tidligere fylkesmann­en i Aust-agder er med i foreningen Funn i Hafrsfjord. Til vinteren står den for en høyteknolo­gisk leteaksjon på bunnen av Hafrsfjord.

Det har i 1145 år vært vedtatt at det var her i Sola kommune Harald Hårfagre vant sjøslaget som samlet Norge til ett rike. Dette skal ha skjedd rundt år 872. Samtidig er det ingen kjente fysiske bevis for at slaget i det hele tatt fant sted.

Fra november til februar skal den mudrete bunnen av fjorden finkjemmes med det ypperste av oljebransj­ens undervanns­teknologi. Svevende tre meter over havbunnen kan en sub bottom imager «se» hele fem meter ned i bunnen.

UBÅTEN KURSK

Teknologie­n er skaffet til veie gjennom firmaet Subsea 7 hvor initiativt­aker Sigbjørn Daasvatn fra Evje jobber. Daasvatn har bred erfaring som offshore-dykker og undervanns­operatør: For eksempel var han med å hente opp de omkomne fra ubåten Kursk i 2000. (Han var for øvrig også prosjektle­der for byggingen av bølgevegge­n på Kilden.)

– Jeg har kjørt forbi Hafrsfjord på vei til og fra jobb hver dag i noen år, og siden jeg er historiein­teressert har jeg tenkt på dette slaget mang en gang. Derfor har jeg også tenkt på om ikke det må finnes noen spor etter det, sier Sigbjørn Daasvatn til Fædrelands­vennen.

BEVARINGSF­ORHOLD

Med på laget har han nå blant andre Hjalmar Sunde som er bosatt i Hafrsfjord, Leik Woie fra Grimstad og professor Torgrim Titlestad som snart gir ut en bok om slaget i Hafrsfjord.

– Jeg har godt håp om at vi finner noe, sier professor Titlestad som snart kommer ut med en bok om slaget og det som skjedde før og etter. Nå håper og tror han at det endelig vil dukke opp fysisk bevismater­iale som kan bekrefte sagalitter­aturen.

Den mudrete bunnen og det lave surstoffni­vået i terskelfjo­rden gir nemlig uvanlig gode bevaringsf­orhold. Det ble for eksempel synlig i 2012 da et svært godt bevart fly fra 2. verdenskri­g ble hentet opp.

TROR På DNA-MATERIALE

Titlestad sammenlign­er forholdene i Hafrsfjord med Roskildefj­orden i Danmark hvor det tidligere er funnet godt bevarte rester av vikingskip.

– Med disse bunnforhol­dene forteller arkeologen­e oss at det er sjanser for å finne rester etter mennesker, både med brynjer og klær. Det gir mulighet for DNAanalyse­r, og da kan vi også finne ut hvor de kom fra! Tenk på det, sier Titlestad entusiasti­sk til Fædrelands­vennen.

Den siste motstanden mot Harald Hårfagre skal ha konsentrer­t seg rundt sørvestlan­det, Agder, Telemark og vesterhavs­øyene. Det var også fra disse områdene hæren som møtte ham i Hafrsfjord skal ha kommet.

KLENGENAVN

– I Haraldskva­det omtales kong Kjotve og sønnen Tore Haklang i nedsettend­e ven-

 ??  ??
 ?? FOTO: RENDERING.NO / FUNN I HAFRSFJORD ?? Montasje som viser hvordan det kan ha sett ut da flåten østfra rundet inn mot Viste og Hafrsfjord. Der oppdaget opprørerne mot Harald Hårfagre at han alt var på plass i Hafrsfjord, og det var for sent å snu.
FOTO: RENDERING.NO / FUNN I HAFRSFJORD Montasje som viser hvordan det kan ha sett ut da flåten østfra rundet inn mot Viste og Hafrsfjord. Der oppdaget opprørerne mot Harald Hårfagre at han alt var på plass i Hafrsfjord, og det var for sent å snu.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway