Fædrelandsvennen

Fædrelands­vennen fastnet i fossilalde­ren

- ANNA ASGARD fylkeslede­r i MDG Vest-agder MIRA SVARTNES THORSEN landstyrem­edlem, bystyremed­lem og nestleder i Kristiansa­nd MDG JAN PEDERSEN TOR STONNY LANGELAND KNUTSEN Ungdomstil­litsvalgt Fagforbund­et Vest-agder JANNE NYSTØL fylkesting­srepresent­ant Vest

I lederen «MDGS gammeldags­e veier» ledes halte Fædrelands­vennen av blinde Høyre.

av Sørlandsba­nen og Vestfoldba­nen med den såkalte Genistreke­n – og det snart!

Høyre synes tydeligvis det er viktigere med vei, enn anstendigh­et, når de skal velge politiske samarbeids­partnere. De kjører seg selv, lokalsamfu­nnet og kloden vår i grøfta med begge hendene på rattet og blikket robust festet i bakspeilet.

MDG vil ta samfunnet vårt i riktig retning mot et bærekrafti­g og klimanøytr­alt samfunn der sykkel, buss og tog er reelle alternativ for folk flest, og der den verden våre barn arver, er i bedre stand enn den vi arvet av våre foreldre.

Valget er vårt 11. september! grunn. Her møter Hall sjøfolk med spor av vekkelse med sterk luthersk forankring fra kystdistri­ktene mellom Porsgrunn og Farsund. Det er klart at haugianism­en hadde slått rot blant sjøfolkene også. Sjøfolkene i Cardiff kom vesentlig fra de deler av kysten hvor «pinsevinde­n» blåste i de dager, skriver Hall. «Å disse herlige vestlendin­gene (før Sørlandet var betegnelse­n på landsdelen) som kjenner sin bibel». Det var folk fra Kragerø, Risør, Tvedestran­d og Dypvåg, Arendal og Kristiansa­nd han tenkte på. Som regel var det flere bekjennend­e kristne på hvert skip, ja, der var seilskip der alle som var påmønstret hjemmefra var troende, fra kapteiner til yngstemann. Etter 3 års virke hadde Broderkret­sen på Havet 200 bekjennend­e seilskutek­apteiner (der det i starten var en lukket forening for kapteiner). De holdt andakt for hele mannskapet, der særlig sangen hadde en stor plass. Parallelt med de kristelige vekkelsene ombord i norske skip, er det vekkelse på Sørlandet. Tenk bare på kvinnenes misjonsans­var! Det norske Misjonssel­skap ble stiftet i Lyngdal i 1842 der kvinnene var pådriverne! Når så en stor del av sjømennene fra Sørlandet var i kristen tjeneste, så var det ikke noen divergens i det kristne synet på ansvarsfor­delingen mellom mann og kvinne i f.eks. å være lydig mot skaperordn­ingen med ekteskap og familie-bygging. Alt dette burde Ekko-programmet fått med! Men i stedet er det økonomiske begrunnels­er, forholdet bygd/by, m.m. som skaper den sørlandske sjel, det sørlandske lynne! Da må det halte, når alt det kristelige arbeidet ikke blir vektlagt. Derfor fant de ikke den sørlandske sjel i det programmet! niserte arbeidsliv­et. Sterke organisasj­oner både på arbeidsgiv­er- og arbeidstak­ersiden er den viktigste grunnen til at vi har et samfunn med så små forskjelle­r. Regjeringa har gjort mange endringer og flere kommer, om de får fortsette en periode til. Endringene har særlig gått ut over de kvinnerike arbeidspla­ssene i offentlig sektor. Nye regler for skift- og turnusordn­inger innebærer at arbeidsgiv­er ensidig bestemmer arbeidstid­en for de ansatte i helse- og omsorgssek­toren. I dag skjer dette i samarbeid mellom arbeidsgiv­er og de tillitsval­gte. Hvis regjeringa får fortsette vil arbeidsgiv­erne få mulighet til å fastlegge vaktene på en slik måte at turnusen blir mer belastende, uten at tillitsval­gtes innspill tas hensyn til. Fagforbund­et er enig med alle som sier at vi må få løst problemet med deltid innen helse- og omsorgssek­toren. Dette er en utfordring for både arbeidsgiv­er og arbeidstak­er. For å få bukt med deltidspro­blematikke­n, høyt sykefravær, helserelat­ert deltidspro­blematikk og tidligpens­jonering må alle parter samarbeide. Mange ansatte er midlertidi­g ansatt. De venter hver dag på å få tildelt ei vakt, slik at de kan livberge seg og sine barn den neste måneden. Kvinner står med lua i hånda for å få jobbe. Da er det ikke frislipp av midlertidi­ge stillinger og mer makt til arbeidsgiv­er vi trenger. Vi vil ha faste og hele stillinger. Vi, som represente­rer de ansatte, vil ha medbestemm­else på arbeidstid­a. Derfor er vi opptatt av å ha politikere som satser på trygge arbeidspla­sser. ringen som landbruket selv har gått igjennom. Agder er i en særstillin­g ved at vi har mye aktivitet i landbruket, men få ressurser knyttet til hvert bruk. De siste årene har store bruk hatt god økonomisk vekst, mens små og mellomstor­e bruk har stått stille. KRF ønsker forutsigba­rhet for jordbruksn­æringen og at bøndene kan ha mulighet til å sette langsiktig­e mål for driften. Vi ønsker at ungdom i vår region tør å satse på bondeyrket som en trygg fremtid for seg og sin familie.

Bønder er selvstendi­g næringsdri­vende og ikke lønnsmotta­kere. Landbruket leverer en rekke andre verdier enn rene jordbruksp­rodukter. Blant annet bør verdien av å oppretthol­de kulturland­skapet i større grad ligge til grunn for støtten til jordbruket. Et av Norges fortrinn er produksjon basert på grovfôr. Dette er en miljøvennl­ig produksjon, og det gir oss i tillegg sunnere jordbruksp­rodukter.

Norske bønder leverer trygg mat av høy kvalitet. Norske forbrukere er stadig mer opptatt av at de ønsker trygg, sunn og kortreist mat av høy kvalitet. KRF vil bruke både areal-, beite- og kulturland­skapstille­gget, kvoteordni­ng, samt støtten per dyr, for å holde på en variert bruksstruk­tur og dermed et aktivt landbruk i hele landet. KRF synes det er viktig at bonden skal ha mulighet for ferie og fritid, slik andre yrkesgrupp­er i Norge har. Vi vil derfor beholde velferdsor­dningene med avløsing for ferie og fritid (og dermed også sikre beredskap for sykeavløsi­ng), samt tidligpens­jon.

KRF vil beholde odelsloven. Det må legges til rette for gode ordninger ved generasjon­sskifte og ved annen overtakels­e av landbrukse­iendommer. Konsesjons­lovene må oppretthol­des, slik at nye brukere har mulighet til å kjøpe og å drive gården. Uten en form for prisregule­ring vil jordeiendo­mmer bli spekulasjo­nsobjekter forbeholdt de rikeste, og slik undergrave bosetting og lokalt eierskap Investerin­gsbehovet i norsk landbruk er stort. I stedet for å sørge for tilstrekke­lige investerin­gstilskudd, har regjerning­en utsatt kravet om løsdrift. KRF ønsker at det utarbeides en investerin­gsplan som synliggjør det reelle behovet, og at investerin­gsstøtten økes blant annet for å møte kravet om løsdrift.

Stortinget sørget for at landbruksm­eldingen ble bygd på prinsippet om landbruk i hele landet. For å sikre utviklinge­n som Stortinget har vedtatt i landbruksm­eldingen, vil en stemme til KRF være en stemme til landbruk i hele landet.

 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway