Lønnsutviklingen for pensjonister og uføretrygdede

2016 vil gå over i historien som det året pensjonister

og uføretrygdede fikk det dårligste pensjonsoppgjøret siden Folketrygden ble innført i 1967.

Et lite historisk tilbakeblikk er nødvendig for å få innsikt i hvordan pensjonsytelsene har utviklet seg fra 1967 til i dag. Den gang hadde politikerne intensjoner om at pensjonistene skulle få 66 % av bruttolønn i pensjon etter 40 år i arbeidslivet.

Dette fant politikerne fort ut at ville bli for dyrt. I årene som fulgte ble derfor pensjonene gradvis redusert. Det blir for langt å fortelle hele historien om dette. I 2011 fratok den rødgrønne regjeringen Pensjonistforbundet forhandlingsretten, og fikk samtidig gjennomslag for at den årlige pensjonsøkningen skulle reduseres til 0,75 %. Finansdepartementet regner så ut grunnsummen i Folketrygden, og regjering og Stortinget går inn for dette.

I år ga dette seg utslag i at grunnsummen i Folketrygden steg med 1,14 % som utgjør 1.058 kroner i året. Men så kommer underreguleringen på 0,75 %. Derfor fikk pensjonistene bare 0,38 % i økning på sine pensjoner. Lønnstakerne fikk mellom 2 og 3 %. Samtidig var prisstigningen på ca 2 %. Dette resulterte i at pensjonistene for tredje år på rad fikk negativ kjøpekraft.

De faste utgiftene for pensjonister er stort sett de samme som for lønnsmottakere. Skal denne utviklingen fortsette, er det all grunn til å bekymre seg på vegne av våre barn og barnebarns pensjonsutsikter. Vi i Pensjonistpartiet prøver å få større innflytelse, men vi trenger flere stemmer. Dette også spesielt fra dem som om noen år forhåpentlig kommer til å bli pensjonister. Tenk over dette. Godt valg! ØYVIND HVALEN Pensjonistpartiet