En oppvisning i besettende progrock
PROGROCK/POP Leprous
Malina.
(Inside Out/indie Rec.)
Det var grunn til å være nysgjerrig på Leprous sitt nye verk. Når du først går inn i det, er det vanskelig å komme seg ut igjen.
Dette er deres femte offisielle albumutgivelse. Hele veien fram til nå har de mikset metal med melodiøs rock og pop på en helt ålreit måte. Leprous har blitt bedre og bedre; tatt noen nye steg og erobret et stadig større publikum både her hjemme og ute på kontinentet. Nå kan det smelle skikkelig kommersielt sett.
Det er kanskje ikke så mye metal igjen bortsett fra et riff her og der. Vokalist, tangentmann og bandsjef Einar Solberg beveger seg i en luftig sfære der bandet ikke er særlig opphengt i å fikse sjangre. Det handler mer om å skrive og spille de gode låtene.
Slik sett er det ikke så mange dødpunkter her. Leprous framfører like gjerne rolige låter som åpneren»bonneville» som mer rocka saker som «From The Flame». Men i nesten hver eneste låt ligger det spenningsmomenter. De handler ofte om overganger; smektende overganger som gjør at man som lytter må følge med på godsakene og de gode grepene og knepene.
Tilbake til «Bonneville» som starter med et jazzete komp. Så tar det av etter nærmere tre minut- ter med en herlig overgang. Låten «Stuck» er en av de mest poppa med et så fengende refreng at hele låten framstår som uimotståelig.
«Leashes» er en mektig ballade der pompøsiteten svulmer og forfører på en mesterlig måte, mens tittelkuttet skaper en sakral stemning for så å bevege seg ut i et mektig og storslått lydbilde der all motstand er nyttesløs.
Nå er det bare for bassist Simen Daniel Børven fra Kristiansand og de andre i Leprous å komme seg ut i Europa. Det de har å by på holder i massevis. Dette er levende, dynamisk og organisk rock som pulserer og forfører på grunn av sterke melodier og strålende og besettende overganger.