Super-tvillingene spiller sammen igjen
13 år etter at de forlot Vipers for å søke lykken i Europa, er Lunde-tvillingene gjenforent og klare for å utfordre europatoppen med gamleklubben.
– Det er jo et eventyr, konstaterer søstrene Katrine Lunde og Kristine Lunde-borgersen foran søndagens seriedebut borte mot Glassverket.
Fædrelandsvennen møter søstrene på Torvet i Kristiansand. Begge to kommer syklende – fra hver sin kant – og begge kommer presis til avtalt tid klokka 12. Tvillingene som i mange år virket uadskillelige, inntil de i 2010 forlot hverandre for første gang i karrieren, går igjen i takt.
Skjønt oddsen for at de skulle spille sammen på toppnivå igjen, var skyhøy da Kristine la opp i 2015 og senere fødte sitt tredje barn.
– FØLES SOM I GÅR
– Hvis noen hadde sagt dette til meg for tre måneder siden, hadde jeg ledd og veddet en million imot, humrer Kristine.
Heldigvis lot hun gamblingen ligge. For i juni annonserte hun sitt sensasjonelle comeback, som erstatter for langtidsskadde Mar- ta Tomac – et halvt år etter det ble klart at Katrine skulle vende hjem fra sin russiske toppklubb.
Plutselig var det klart at jentene igjen skulle spille sammen på håndballbanen.
– Det er rart å tenke på. Det føles nesten som om vi spilte sammen i går, smiler Kristine, som dog må stå over serieåpningen på grunn av en liten overbelastning.
Siden de slo gjennom i norsk håndball tidlig på 2000-tallet, og siden de foran 04/05-sesongen reiste til Aalborg for å prøve lykken i den attraktive, danske ligaen, har de opplevd nesten alt som er mulig å oppleve på en håndballbane.
GODE SAMTALEPARTNERE
Sammen vant de gull i både EM og OL i tillegg til to titler i Champions League med Viborg før veiene deres skilte lag.
– Det var et eventyr med oppturer og nedturer. Det som var så fint var at vi alltid hadde hverandre å prate med, og få støtte fra, når det var nødvendig. Vi var utrolig heldige som hadde noen som forsto hverandre, sier søstrene.
Katrine reiste først til den ungarske toppklubben Györ, og deretter til den russiske toppklubben Rostov-don. Mens Kristine reiste hjem til Vipers, hvor hun innimellom graviditeter og fødsler har hjulpet Vipers mot toppen som både spiller og assistenttrener.
Men selv da veiene skiltes, har de ellers så uadskillelige tvillingene likevel holdt tett kontakt.
– De siste årene har vi pratet sammen nesten daglig på telefon, og noen dager flere ganger om dagen.
UNIKT SAMARBEID
Nå som de igjen er sammen på parketten, skal Vipers få nyte godt av ikke bare ferdigheter på øverste hylla, men også et samarbeid dem imellom som kanskje mangler sidestykke i håndballhistorien.
– Jeg vet hvordan jeg skal holde armene i forsvar for å tvinge motstanderen til å skyte på en måte som gjør at Katrine redder. Noe lignede har jeg aldri opplevd med noen andre målvakter. Jeg tenker bare at jeg skal gjøre mitt, så får hun gjøre resten, sier Kristine.
– Det er en utrolig trygghet å ha Kristine foran meg i forsva- ret. Alle trenere og lag har et system de spiller forsvar etter, men vi kjører vårt, fastslår Katrine med et stort glis – og gir søsteren en «high-five».
BLIR NÆRMESTE NABOER
Hun er mektig imponert over hvordan Kristine har taklet comebacket – som trebarnsmor.
– Nå vet ikke jeg hvor mye press jeg skal legge på henne...men der jeg før tenkte at hun hadde en lang vei å gå, og kanskje kunne bli i stand til å spille fem minutter nå og da, synes jeg nå at hun spillemessig ser ut til å være en av de beste. Det er ikke til å tro. Jeg synes hun er en sykt mye bedre spiller nå enn hun var etter sin andre fødsel, sier ettbarnsmoren. Beundringen går begge veier. – Katrine er der hun skal være. Bare spør Larvik-spillerne. Da vi nylig møtte dem, reddet hun de fire første skuddene – alle hundreprosentsjanser, sier Kristine.
De prater mye sammen. Og framover blir det ikke mindre. I sommer kjøpte like godt Katrine og samboer Nikola Trajkovic nabohuset til Kristine og familien på Lund. Og når huset blir innflyttingsklart til høsten, kan de «spytte inn i hagene til hverandre», som Kristine beskriver det.
– Nå blir det lunsj og middag sammen hver dag. Og hver morgen kan Kristine følge Atina i barnehagen, mens jeg og Nikola sover ut, gliser Katrine.