Her blir resultat fra valget i 1817 klart
Kristiansand er kjent for å være tidlig ute med resultater fra stortingsvalg. Onsdag i forrige uke forelå resultatet fra stortingsvalget i 1817.
Det ble klart etter at førstearkivar Per Inge Nilsen fikk æren av å åpne en pakke som har vært forseglet i 200 år.
446 kristiansandere hadde stemmerett. 368 av dem benyttet seg av den, da åtte valgmenn skulle velges for å beslutte hvem som skulle representere Kristiansand på Stortinget for 200 år siden.
Høytideligheten var til å ta og føle på blant de noen og tjue frammøtte da nevnte Nilsen, utstyrt med saks og hvite hansker, åpnet pakken som ble pakket etter at kristiansandere for andre gang i historien skulle velge utsendinger til nasjonens ferske lovgivende forsamling.
Innholdet fortalte det de fleste måtte ha glemt.
TIPPTIPPOLDEFAR
Nemlig hvem som stemte på hvem og hvilke åtte som ble utvalgt til valgmenn, de som senere skulle velge stortingsrepresentantene fra byen.
Blant de utvalgte valgmennene var Ole P. Moe.
– Artig å se hans navn i denne pakken, sa en av de fremmøtte.
Forståelig nok, etter som Ole Moe er tipptippoldebarn til valgmannen med nesten samme navn. Altså Ole P. Moe, haugianeren som i sin tid utvandret fra Røros og som selv ble valgt til Stortinget to ganger midt på 1800-tallet.
– Dette er den eneste forseglede pakken ved Arkivsenter Sør som aldri er blitt åpnet. Hvorfor den var forseglet, kan vi bare spekulere på. Det mest nærliggende å anta er at dette var en vanlig rutine for arkivering den gang, sier prosjektleder Anne Smith Lorentz.
KVERULANT
Historiebøkene har fortalt at de åtte valgmennene endte opp med å velge overrettsprokurator Thor Rogstad og krigskommisær Vincent Lassen Sebbelow til Stortinget. Sistnevnte var både kjent fra datidens kapervirksomhet og som en betydelig kverulant.
– Akkurat som forventet, sa Per Inge Nilsen, da han så hva som var så sirlig pakket inn og forseglet både utenpå og innvendig.
Dette var for øvrig Nilsens al- ler siste yrkesmessige oppdrag før han lot seg pensjonere etter 47 og et halvt år i ulike arkivers tjeneste.
Før han kom så langt, orienterte Bård Raustøl om valgprosesser før i tiden, fra det første stortingsvalget i 1814 og det første kommunevalget i 1837.
Altså fra flere år før partier ble oppfunnet og fra tiden da valgene gjaldt for tre år, antall representanter varierte og to av tre representerte landsbygda.
– Fra 1905 til 1909 ble praksis endret til enmannskretser, der kandidatene måtte finne seg i omvalg hvis ingen fikk mer enn halvpartene av stemmene, sa Raustøl.
FREMSKRIDTSPARTIET
At alle kvinner fikk stemmerett i 1913 er alminnelig kjent. Noe mindre kjent er muligens at mandatfordeling etter fylker ble innført i 1920, at valgperioden ble utvidet til fire år i 1938 og at utjevningsmandater fikk sjansen fra 1989, samtidig som sperregrensen på fire prosent ble oppfunnet.
Raustøl fortalte også at partiet Fremskridspartiet, med ukjent ideologi, med hell stilte til kommunevalget i Bakke i 1916. De fikk inn åtte representanter, samtidig som Sparepartiet bare fikk fire.