Hun ble døpt i Stampa
Cynthia Neri Trydal kan ikke fordra å bade. Søndag ble hun dukket helt under i Stampa, midt på lyse dagen.
Cynthia Neri Trydal ble døpt i Stampa av frikirkepastor Stein Arve Graarud.
– Jeg har aldri badet i Norge før. Det var kaldt, men jeg kjente ingenting. Nå føler jeg meg ren og fredfull, sier Cynthia Neri Trydal til Fædrelandsvennen.
Sjefen for Den internasjonale kulturfestivalen i Kristiansand er ikke helt som andre nordmenn.
Hun kan for eksempel ikke svømme. Og hun følger ikke strømmen.
Dåpen i 3. Stampe, Kristiansands mest populære badevann, savner ganske sikkert sidestykke i byens 375-årige historie.
– ØNSKET IKKE LENGER å LEVE
En og annen turgåer måtte pusse brillene da Kristiansand frikir- ke søndag ettermiddag arrangerte dåp med salmesang i hjertet av Baneheia.
Rundt 50 personer sto på bredden under en 20 minutter lang, enkel seremoni. Etterpå var det kaffe og kaker.
Cynthia Neri Trydal er opprinnelig apacheindianer fra Texas, USA. Hun kom til Norge for 25 år siden, og har de siste 16 bodd i Kristiansand.
Kort tid etter at hun flyttet til byen skjedde noe som skulle forandre hennes liv.
Hjemme i Elvegata, mens hun sov, ble hun overfalt av en rusmisbruker. I basketaket ble kvinnen stukket med kniv, og tilbrakte 14 dager på sykehus.
– I det øyeblikket trodde jeg jeg skulle dø, forteller Cynthia.
Hun kom seg til hektene, men ble sint, redd og maktet ikke lenger å stole på folk rundt seg.
Litt tilfeldig kom hun i kontakt med daværende frikirkepastor Jan Gossner, som fikk henne på bedre tanker.
– Jeg ønsket ikke lenger å leve, men han fikk meg til å forstå at det fantes fremtid og håp.
– VILLE BLI DØPT SOM JESUS
Siden har hun vært innom ulike frimenigheter, før hun fant sitt åndelige hjem i frikirka.
– Men hvor kom ideen om Stampa fra?
– Jeg ville bli døpt som Jesus, i naturlige omgivelser. I hodet mitt så jeg for meg hvordan det skulle være. Jeg var på Lista, Langenes og Dvergsnestangen for å lete, og jeg vurderte Bystranda. Men det var for mange boliger rundt, så det ble Baneheia. Jeg håper folk ser positivt på det.
Pastor Stein Arve Graarud ledet seremonien. Han medgir at det ikke er vanlig å gjøre det på denne måten, men heller ikke unaturlig.
– Det var veldig fint. Noen stoppet opp og gratulerte, andre syntes nok det var litt eksotisk, sier han.
Ifølge pastoren var det ikke badende på stranda akkurat da, og han sier ingen ble fortrengt. I så fall ville de flyttet dåpen litt unna.
– Noen vil likevel se på det som en slags «invasjon» av byens turområde?
– I utgangspunktet ville vi gjøre noe godt i Baneheia. Det var rent og vakkert, dåpen handler om renselse og nåde, svarer Graarud.
I frikirken, som i Den norske kirke, blir de fleste døpt som barn under gudstjenesten, men det er ingen øvre aldersgrense.
Pastoren forteller at de siste året har hatt dåp i et privat basseng på Gimlekollen, og i Otra under en konfirmantleir på Evje.
Filadelfia-menigheten hadde flere utendørs dåpshandlinger i Marvika innen de flyttet tilbake til Q42 i Dronningens gate sist