Ekstremt mange milliardærer – og fattige
Russland har et årlig bruttonasjonalprodukt på størrelse med Spanias. Mens Spania har 25 navn på det amerikanske finansmagasinet Forbes’ nyeste liste over verdens største dollarmilliardærer, har imidlertid Russland nesten fire ganger så mange: 96.
Russere med etternavn som Mikhelson, Mordasjov, Lisin, Timtsjenko, Abramovitsj, Deripaska og Rotenberg har siden Sovjetunionens fall skaffet seg enorme formuer – noe som har bidratt til et russisk samfunn som i dag preges av enorme forskjeller mellom fattig og rik.
Faktisk er de russiske milliardærenes andel av landets totale inntekter nå på høyde med, eller større enn, tilsvarende andel for milliardærene i USA ifølge en ny rapport som tre prominente, europeiske økonomer – Thomas Piketty, Gabriel Zucman og Filip Novokmet – har utarbeidet for det amerikanske forskningsinstituttet National Bureau of Economic Research.
ULIKHET UNDERVURDERT
Forskerne har kombinert nasjonale regnskaper med data for blant annet skatteinnbetalinger, og mener at tidligere undersøkelser i stor grad har undervurdert ulikheten i Russland.
– Antallet russiske milliardærer – som opptrer på internasjonale rangeringer som Forbes’ liste – er ekstremt høyt i internasjonal målestokk, heter det. Formuene til rus- siske dollarmilliardærer sett i forhold til Russlands nasjonalinntekt har falt fra over 40 prosent i 2008 til litt under 30 prosent i dag. Likevel er milliardærenes formuer i forhold til nasjonalinntekten fortsatt nesten dobbelt så stor i Russland som i USA, tre ganger så stor som i Frankrike og fem ganger større enn i Kina.
RUSSERNE AKSEPTERER DET
Økonomene anslår at den ene prosenten av Russlands befolkning som har de høyeste inntektene står for minst 20 prosent av de totale inntektene. Også under tsartiden var inntektsforskjellene store, og ifølge rapportene sto «topp-1-prosent» da for 18 prosent av totale inntekter. Tallet falt kraftig etter kommunistenes maktovertakelse i 1917, og under hele den sovjetiske perioden sto prosenten innbyggere som tjente mest for 4–6 prosent av inntektene samlet sett.
Ifølge en annen undersøkelse foretatt av banken Credit Suisse tidligere i år, står de 10 prosent rikeste russerne for 87 prosent av landets samlede formue, mens tallet er 76 prosent i USA og 66 prosent i Kina.
Russere generelt tolerer tilsynelatende ulikheten, ikke minst på bakgrunn av hva rapportforfatterne kaller «den dramatiske fiaskoen for sovjetkommunismen og den egalitære ideologien».
– Ekstrem ulikhet virker akseptabelt i Russland, så lenge milliardærene og oligarkene fremstår lojale overfor den russiske stat og hva som oppfattes som landets nasjonale interesser. Om denne skjøre balansegangen opprettholdes de neste årene vil vise seg, skriver Piketty, Zucman og Novokmet.
UNDER EKSISTENSMINIMUM
Rapporten viser at ulikheten har økt betydelig mer i Russland enn i Kina og tidligere kommunistland i Øst-europa.
I land som Polen, Tsjekkia og Ungarn står den mest velstående ene prosenten av befolkningen for mellom 10 og 14 prosent av landets inntekter totalt.
Rapporten forteller også at russerne har omtrent like store finansielle aktiva – fraregnet boliger – plassert utenfor Russland som i hjemlandet.
– Det er like stor økonomisk velstand i hendene på rike russere i utlandet – i Storbritannia, Sveits, Kypros og lignende offshore-steder – som i hendene på hele den russiske befolkningen i selve Russland, står det i rapporten.
Gjennomsnittsrusserens årlige inntekt har fra 1989 til 2016 økt med rundt 40 prosent. Regnet i 2016-euro innebærer det en økning på ca. 147.000 til 220.000 norske kroner. Samtidig har nesten 20 millioner russere, eller 13,5 prosent av landets befolkning, inntekter under landets offisielle eksistensminimum, som av regjeringen er fastsatt til 9.909 rubler – eller 1.294 kroner – i måneden.