Alle mann til pumpene!

Karl Eirik Schjøtt-pedersen (Norsk Olje og gass) gir inntrykk av at oljeselskapene er framtidsrettede, og at det bare er å kjøre på med oljeproduksjon.

Eksemplene han kommer med på at oljeselskaper også til en viss grad satser på fornybar energi kan imidlertid på ingen måte rettferdiggjøre fortsatt oljeproduksjon for full maskin. «Norge står bare for to prosent av verdens oljeproduksjon», skriver SchjøttPedersen. Det betyr imidlertid også at vi står ansvarlige for to prosent av klimagassutslippene som skriver seg fra forbrenning av olje globalt. Det er ikke småtteri for et land som har mindre enn en promille av verdens befolkning.

Norge er faktisk blant de ti landene i verden som eksporterer mest fossil energi, med utslippene dette medfører. Vi er en stor aktør i denne sammenhengen, og det å avvikle brorparten av norsk olje- og gassproduksjon i løpet av en 15-årsperiode, som MDG går inn for, vil gjøre en reell forskjell.

Schjøtt-pedersen viser til «de enorme inntektene fra oljevirksomheten som vi bruker til å betale for helsevesen og utdanning». Det er imidlertid ikke åpenbart at det å fortsette med å rette flesteparten av milliardene som investeres i Norge mot oljenæringen er det beste verken for den norske statskassen eller for de omkring 200.000 arbeidsplassenes om i dager knyttet til oljeog leverandørindustrien.

Klimarisiko er et nøkkelord i denne sammenhengen. Dersom de internasjonale bestrebelsene på å gjennomføre Parisavtalen lykkes, kan olje og til dels gass komme til å miste mye avsi n verdi. Med fortsatte oljeinvesteringer i 100- milliarder klassen hvert år risikerer vi å investere i noe som ikke har fremtiden for seg. Regningen får til syvende og sist norske borgere. D eter mye tryggere å byggene d olje-og leverandørindustrien på en planmessig måte, med satsning på omstilling til annen næringsvirksomhet, enn å vente på en framtidig markedskollaps.

Tilgang til nye arealer i Barentshavet er ifølge Schjøtt-pedersen «viktig for at Norge fortsatt skal kunne være verdens beste land å bo i.» En titt på de høyest rangerte landene på Human Development Index er imidlertid megetsigende. Alle de nordiske landene gjør det bra på slike levekår s rangeringer–også uten olje. På en annen levekår s rangering, Social Pro gress Index, er Norge nå rangert på delt tredjeplass med Island, etter Danmark på førsteplass og Finland på andre.

Uten oljenæringen blir Norge et litt vanligere nordisk land. Det er ikke så galt, det.