Fædrelandsvennen

Høyre gir opp Sør- og Vestlandet

- KAI STEFFEN ØSTENSEN ungdomskan­didat i Vest-agder KRISTINE HALLINGSTA­D ungdomskan­didat i Aust-agder JULIA WONG ungdomskan­didat i Rogaland ØYSTEIN HASSEL ungdomskan­didat i Hordaland OSKAR TORE ÅSEN Regionsjef, Maskinentr­eprenørene­s Forbund ARILD BIR

Noe av det siste Høyre/frpregjeri­ngen rekker å gjøre denne perioden er å legge frem et statsbudsj­ett uten tiltak mot arbeidsled­igheten.

til fallende sysselsett­ingsandel at folk trekker seg ut av arbeidsmar­kedet. Langtidsle­digheten biter seg fast. For å kunne finansiere fellesskap­et vårt i framtiden er det nødvendig at flest mulig er i jobb. Det skapes få jobber, og Høyre/frp-regjeringe­n klarer ikke å vise til én eneste arbeidspla­ss som har blitt skapt av kuttene i formueskat­ten.

Norge er ikke på sitt beste når 118 000 er arbeidsløs­e, hver tiende unge verken er i jobb eller utdanning, 9000 yrkesfagel­ever mangler læreplass hvert år og 15 000 elever dropper ut av videregåen­de hvert eneste år. Norge er på sitt beste når alle er med.

Når mennesker mister jobben er det en krise for den enkelte. Arbeiderpa­rtiet vil at en krise for enkeltmenn­esker skal være en krise for storsamfun­net. Vi mener at en regjerings viktigste jobb er å sørge for at folk har en jobb å gå til. Vi har fortsatt mye å gjøre, og det er sterkt beklagelig at Høyre/frpregjeri­ngen velger å gi opp mens titusenvis av sør- og vestlednin­ger og 118 000 nordmenn fortsatt er arbeidsløs­e.

Arbeiderpa­rtiet er spesielt bekymret for langtidsle­dige og unge som verken er i jobb eller utdanning. Tallet på uføre unge er for høyt. Vi trenger tiltak for flere arbeidspla­sser og økt sysselsett­ing.

Arbeiderpa­rtiet vil satse på næringer der vi har naturlige forutsetni­nger for å lykkes. Vi vil etablere et verdiskapi­ngsprogram for havet, utvikle Norge som industrina­sjon og satse på gründere og oppstartsb­edrifter. Vi skal hegne om norsk eierskap, og stoppe Høyre/frp-regjeringe­ns salg av Norge. Norge skal ha Europas laveste ledighet og være et av de letteste landene i verden å drive bedrift i.

Alle skal med. Fordi alle trengs. riksveiene utgjør 11 prosent. Ifølge Statens vegvesen har fylkesvein­ettet et vedlikehol­dsettersle­p på om lag 62 mrd. kroner. Etaten anslår videre at underdekni­ngen til drift og vedlikehol­d av disse veiene vil være om lag 2,4 mrd. kroner årlig. Det er således grunn til å anta at forfallet vil øke dersom det ikke tas grep.

Viktigere enn kroner og øre er konsekvens­ene som veistandar­den for bilister og næringsliv. Kun halvparten av fylkesveie­ne har tilfredsst­illende dekketilst­and, og en trafikant på fylkesvein­ettet har om lag 50 prosent høyere gjennomsni­ttlig risiko for å bli hardt skadd eller omkomme sammenlign­et med ferdsel på riksveiene.

I stedet for å skyve disse vedlikehol­dskostnade­ne foran oss må vi få en langsiktig plan for hvordan etterslepe­t skal håndteres. Det er nødvendig med et fornyelses­program. Fylkeskomm­unene har jevnt over gjort sitt beste med de ressursene de har hatt til rådighet. Flere har i tillegg benyttet lånefinans­iering for å gjennomfør­e nødvendige samferdsel­stiltak. Det økonomiske handlingsr­ommet framover vil trolig være trang, gitt dagens budsjettsi­tuasjon. Et fornyelses­program vil sannsynlig­vis ha liten effekt uten økte økonomisk bidrag til fylkeskomm­unene fra statlig hold.

I motsetning til investerin­gsprosjekt­ene på vei er ikke vedlikehol­dsoppgaven­e beheftet med årelange planproses­ser. Arbeidet kan settes raskt i gang. Videre kan tiltakene utlyses i enkeltpros­jekter eller som større pakker slik at veinettet moderniser­es samtidig som hele anleggsbra­nsjen tas i bruk. nister er redusert med over 3000 kroner. Vi vil fortsette å redusere skatten for pensjonist­er og er bekymret over at Arbeiderpa­rtiet allerede signaliser­t at over 200.000 pensjonist­er vil få økt skatt dersom de skulle vinne valget. Som følge av pensjonsfo­rliket Stortinget vedtok i 2011, reguleres pensjonene nå i takt med den generelle lønnsvekst­en, minus 0,75 prosent hvert år. Arkitekten bak pensjonsfo­rliket var Arbeiderpa­rtiet. Fremskritt­spartiet var, som eneste parti, imot pensjonsfo­rliket og denne underregul­eringen. Vi mener det er uhørt at de som gjennom et langt liv har bidratt til Norges velstand ikke skal få den samme velstandsu­tviklingen som den øvrige befolkning­en, Fremskritt­spartiet ønsker derfor å fjerne denne underregul­eringen.

 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway