Dyrevern i politikken

I siste innspurt av valgkampen er det viktig å sette seg inn i hva de forskjellige partier står for.

●● Jeg er veldig enig med DBI om at Krfs oppfatning av ordet «verdi» spriker i to retninger. At KRF kan kalle seg et verdiparti – når de samtidig kjemper for å beholde groteske slaktemetoder for dyrene – er for meg uforståelig! KRF tillater at jøder og muslimer kan pine dyr til døde ved religiøs rituell mishandling!

Jeg så også innslaget i NRK Sørlandet om nestleder i KRF Kjell Ingolf Robstad. Der satt han og snakket om Krfs «verdier» - samtidig som han hadde geværet ved siden av seg. Han så fram til å skyte rådyr! At KRF også kjemper for å beholde pelsdyrnæringen er en annen sak! ●● Jon Georg Dale er landbruksminister i dag, og før han hadde produksjonsdyra i tur og orden Sylvi Listhaug, Senterpartiets Lars Peder Brekk og Trygve Slagsvold Vedum som ansvarlig verge.

I flere tiår har utviklingen gått mot en sentralisering med færre bønder og flere dyr per gård. Bonden får mer gjeld og mindre tid. Enten det er snakk om gris, slaktekylling, høns, rev eller mink, så blir dyra mer og mer behandlet som ledd i en produksjonskjede. Det vi egentlig snakker om er levende, følende enkeltindivider. Dyrevelferdsloven fastslår at dyr har egenverdi, artsspesifikke og individuelle behov, og rett til naturlig atferd.

Landbruksministeren har det overordnede ansvaret for å følge opp loven. I dag brytes dyrevelferdsloven hver dag, ved at millioner av dyr nektes adgang til utemiljø, dagslys og muligheter til naturlig atferd. Det er uakseptabelt. Det er landbruksministeren som har et særskilt ansvar for å endre politikken til fordel for dyra, på en slik måte at Dyrevelferdsloven følges. Derfor trenger vi et sterkt grønt parti på Stortinget som viser forståelse for dyrs behov, og kan stille med en landbruksminister som har dyrenes beste i tankene.