– Høyre har forsøkt å viske ut skillelinjer før dette valget

Aps statsministerkandidat har rukket å drive valgkamp i åtte fylker de siste dagene. Aftenposten setter seg ned med Støre på Villa Paradiso på Grünerløkka i Oslo etter en hektisk dag på veien.

Over en italiensk pizza snakker han ut om sin lederfilosofi, om det han mener er Erna Solbergs største feilskjær som statsminister, og om de grunnleggende forskjellene mellom Høyre og Arbeiderpartiets samfunnssyn.

– Hvordan vil du beskrive deg selv som leder?

– Jeg har en sterk vilje. Men etter å ha sett fire statsministre på nært hold som embetsmann på Statsministerens kontor, og etter å ha jobbet for en statsminister i åtte år, så har jeg erfart hvordan dette er et lagarbeid. Som Sir Alex Ferguson lærte Ole Gunnar Solskjær: Enkeltspillere scorer mål – lag vinner kamper. Det vil jeg skal prege mitt regjeringsprosjekt.

– Du har kritisert Erna Solberg for å la noen av Frp-statsrådene kjøre sitt eget løp. Vil du ha et sterkere grep om du blir regjeringssjef?

– Jeg vil ikke tillate at statsråder har en retorikk og politikk som setter grupper opp mot hverandre. Og jeg vil ikke komme ut i etterkant og si: «Jeg ville ikke valgt de ordene.» Det er svakt lederskap fra en politiker som jeg for øvrig mener har bra egenskaper.

– Hva vil du si er Erna Solbergs sterkeste sider som leder?

– Hun har vært med lenge og har stor arbeidskapasitet. Jeg er ikke i tvil om at Erna Solberg går på jobb hver morgen med et ønske om å gjøre Norge bedre. Den respekten har jeg for henne. Men jeg mener Høyres politikk er feil ved at den ikke tar tak i de grunnleggende utfordringene Norge har. Det er skillelinjer som har eksistert mellom Høyre og Ap i mange år, men som er betydelig fordypet ved at Høyre, som ett av få konservative partier i Europa, åpent tok ytre høyre inn i regjering. Når det kommer til menneskeverd, synet på hvordan vi skal lykkes sammen, så er det skjedd en grunnleggende endring med denne regjeringen – en endring som jeg frykter vil forandre Norge, og som jeg mener har endret Høyre.

– Hvilke egenskaper vil du legge vekt på hos dem du velger ut som statsråder?

– Det kommer til å være tøffe krav. Vi går inn i en tid som vil kreve mye av oss. Det handler om politisk tyngde, de rette holdningene til verdigrunnlaget vårt, stor arbeidskapasitet og vilje til å være en god lagspiller.

– Har du hatt tøffere dager på jobb i arbeidslivet enn motgangen du har opplevd i valgkampen de siste ukene?

– Valgkamp er ikke motgang. Valgkamp er en unik erfaring i å møte velgere og presentere politikken. Jeg har vært ute en vinternatt før i langt større dramatikk enn hva fredelig valgkamp i Norge er. Jeg vet at en valgkamp har bare én sluttdato, som er valgdagen. Jeg er kritisk til at meningsmålinger ser ut til å få en så stor plass i den politiske dagsordenen. Men min energi er intakt. Og viljen til å få til dette sammen med et lag, den er stor.

– Du har sagt at Norge er blitt et kaldere samfunn under Solbergs ledelse. Hva vil du gjøre for at Norge skal bli varmere?

– Vi har alle et ansvar for det. Det er ikke noe et enkeltmenneske kan gjøre alene, men statsministeren har et spesielt ansvar. Vi kan i alle fall begynne med at statsråder bruker et språk som samler og ikke splitter. Det er bra med en real fight om politikken, men ikke å sette grupper opp mot hverandre.

– Men er det kun retorikken i innvandringspolitikken som vil bli endret om du blir statsminister? Eller ønsker du at Norge skal ta imot flere asylsøkere?

– Nei, det er ikke snakk om det. Jeg har vært en forkjemper for et bredt forlik, som samlet nesten hele Stortinget bak innvandrings- og integreringspolitikken. Men uken etter det forliket ga Erna Solberg ansvaret for å forvalte det til Frp, som bruker dette feltet uke etter uke for å så splid snarere enn å samle.

– Hva er det viktigste å endre i Norge i dag?

– Det er å få et arbeidsliv som hindrer frafall, og som sikrer mennesker – særlig de unge – den kompetansen de trenger for å få jobb. Det er dypt urovekkende at grupper nå i økende grad faller utenfor arbeidslivet. Det er alvorlig for dem, og det er alvorlig for samfunnets mulighet til å løse oppgaver og finansiere barnehager, skoler og omsorg. Når Høyre sier tiden for store velferdsreformer er over, sier Arbeiderpar- tiet: Vi trenger velferdsreformer for både arbeid, skolen og eldreomsorgen.

– Og så er det synet på et trygt arbeidsliv og hva det krever. Høyre og Frp har latt mye skure og gå, stemt ned forslag som kan begrense innleie, bekjempe kriminalitet og useriøsitet.

– Hvilke konkrete endringer vil folk i Norge merke i sin hverdag om det er du som vinner valget, og ikke Erna Solberg?

– Foreldre og elever vil merke at skolen får mer ressurser til å se alle elevene og sikre at de lærer seg grunnleggende ferdigheter. De som er i arbeid på utsatte arbeidsplasser, vil merke at det kommer et krafttak mot useriøsitet og uverdige tilstander, særlig i bygg og anlegg. De eldre vil merke at det blir oppussing av eksisterende sykehjem, ikke bare bygging av nye. Og de bedriftene som tør satse på ny teknologi for å få klimautslippene ned, vil merke at det blir mer ressurser til pilotprosjekter som vil vise vei.

– Noen sier de synes det er vanskelig å se forskjell på Høyre og Arbeiderpartiet. Er det en riktig beskrivelse at de to store partiene er blitt likere de siste tiårene?

– Nei, jeg er uenig i det. Høyre har inn mot dette valget forsøkt å viske ut skillelinjer ved å snakke mye av vår politikk om tidlig innsats, innsats mot arbeidslivskriminalitet, satsing på sykehusene. Men de har ikke vært villige til å prioritere dette gjennom fire år. Vår 100-dagersplan har ti konkrete satsinger som alle er andre valg enn det Høyre vil satse på.

– Hva er det grunnleggende problemet med Høyres samfunnssyn?

– At de har for lite tro på hva fellesskapet kan løse for å gi enkeltmennesker frihet og muligheter. Og at de ikke tar på alvor 100 års erfaring fra norsk samfunnsutvikling: At det som har gjort oss sterke og nyskapende, er satsing på at alle skal med, felles velferd, små forskjeller, høy tillit. De ser ikke de negative konsekvensene av å få økte forskjeller og økte motsetninger.

– Og en ting til: Eierskapet til naturressursene. Frp vil selge NSB. Høyre vil delprivatisere Statkraft. Høyre og Frp vil ta fisken fra kystbefolkningen gjennom å kutte ut leveringsplikten.

– Ser du for deg et samfunn med mindre private innslag, eller er balansen god som den er i dag?

FAKTA

– Aps oppskrift har alltid vært en blandingsøkonomi. Men den blandingsøkonomien har kunnet utvikle seg med både private og ideelle innslag, fordi det er en sterk, offentlig kontroll og standard på hvilke tjenester vi skal ha. I de fleste kommuner vil du se både private og ideelle tilbydere innen velferd, men det fungerer best der det offentlige har kompetanse og kraft til å sette standarden, og det er folkevalgte som bestemmer hvordan kombinasjonen skal være.

– Kan man vinne valg i Norge ved å love økt skatt?

– Man kan vinne valg i Norge ved å vise hvordan den sterke formelen med å skape og dele virkelig gir mennesker mulighet til å lykkes gjennom en bedre skole, en større satsing på yrkesfagene, læreplass, alt det som skal til for å sikre kompetanse. Arbeiderpartiet foreslår altså et moderat grep ved å ta skattene tilbake til 2014-nivå. Tre av fire lønnsmottagere skal betale nesten lik eller lavere skatt, men dem av oss med høyest inntekt og høyest formue, kan betale noe mer.