Fædrelandsvennen

Vilhjálmss­on skadet – ute for sesongen

- OLE K. SAGBAKKEN

Matthías Vilhjálmss­on røk korsbånd og leddbånd. Nå starter veien tilbake.

For en uke siden omtalte trenerlege­nden Bjørn Hansen Matthías Vilhjálmss­on som den «ideelle» Rbk-spiller. Og sammenlikn­et ham med Roar Strand.

Da Hansen helt tilfeldig møtte islendinge­n på Lerkendal torsdag, så han ned på den svære skinnen Vilhjalmss­on hadde over sitt høyre kne. Og kom med ett godt råd før opptrening­en:

– Nå må du vise hva du duger til, Matti!

Det lovte da også Vilhjálmss­on, som rett før hadde stått mutters alene på den ene halvdelen på treningsfe­ltet og sett resten av Rbk-erne spille på motsatt side. Der og da så han alene ut, islendinge­n, som for bare to dager siden rev av både et korsbånd og et sidebånd i sitt høyre kne. Men er det én ting Vilhjálmss­on er glad for akkurat nå, når skuffelsen over skaden ennå ikke har fått gitt seg helt, er det det stikk motsatte: At han ikke er alene.

FAMILIEN

– Det var godt å ha familien rundt seg da jeg kom hjem fra sykehuset (kona Rakel og to barn). Jeg har også fått enormt med støtte fra lagkompise­ne og fra andre. Jeg er ikke den første som har pådratt meg en slik skade. Både Yanni (de Lanlay) og Andreas (Helmersen), som begge har vært gjennom det selv, har kommet med gode råd, sier han, og legger til

– Jeg har aldri tidligere gått skadet over lang tid og har for eksempel aldri sett en RBKkamp fra tribunen. Men jeg kjente det tvert da smellen kom mot Strindheim. Smertene ga seg ikke, og da jeg kom på sykehuset var legen klar på at dette ikke så bra ut. Jeg fikk sove etter hvert den natta, men det var mest på grunn av de smertestil­lende tablettene jeg fikk.

– VELDIG LEI MEG

For selv om galgenhumo­ren har begynt å slå inn, som at Magnus Stamnestrø tilbyr seg å hjelpe kompisen med å ta på sokkene, innrømmer Vilhjálmss­on én ting: At han var «på et mørkt sted» da han forsto alvoret på sykehuset tirsdag kveld.

– Jeg var veldig lei meg, og vet ikke helt om jeg har forstått konsekvens­ene av dette ennå. Men hodet har vært en av mine styrker gjennom hele karrieren: Både foran mål ute på banen, og mentalt. Nå skal jeg gjennom en opptrening, og jeg kommer helt sikkert til å lære noe av det, også.

Akkurat nå er det imidlertid ikke helt klart når opptrening­en kan starte for alvor:

– Vi vet at det indre sidebåndet gror godt av seg selv i løpet av seks til åtte uker. Deretter blir det en operasjon av korsbåndet før rehabilite­ring, opplyser Rbk-lege Jon Olav Drogset.

Sesongen er uansett over, og noe av det vanskeligs­te for Vilhjálmss­on å svelge akkurat nå, er at han mister en høst med gullkamp og Europa-godbiter. Særlig med tanke på formen han selv var i. Ingen i RBK har flere målpoeng i 2017.

ROAR STRAND

Rbk-trener Kåre Ingebrigts­en ville hatt god bruk for angriperen i høst. Vilhjálmss­on nyter stor respekt, og for en uke siden mente trenerlege­nde Bjørn Hansen i podkasten «Rasmus&saga» at Vilhjálmss­on har utviklet seg til å bli den ideelle Rbk-spiller. Og sammenlikn­et ham med Roar Strand.

– Ja, jeg hørte det. Det betyr mye for meg, sier islendinge­n selv, som tok en god prat med nettopp Hansen da pensjonist­en tilfeldigv­is kom ruslende under økta torsdag.

 ?? FOTO: PETTER RASMUS ?? Tilbake på feltet. Tirsdag smalt det i kneet etter en duell med to Strindheim-spillere.
FOTO: PETTER RASMUS Tilbake på feltet. Tirsdag smalt det i kneet etter en duell med to Strindheim-spillere.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway